Haug kirke (Ringerike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°10′27″N 10°19′12″Ø

Haug kirke
Haug Kirke Ring tb0305.jpg
Område Ringerike
Bispedømme Tunsberg bispedømme
Byggeår ca. 1200
Endringer1631, 1712, 1780, 1878, 1905, 19621963
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
Periode Romansk
TeknikkMur
ByggematerialeGråstein
TårnVesttårn med spir
PortalVestportal i klokketårnet og skipet
KorSamme bredde som skipet
SkipEnskipet langkirke
Kirkerommet
AlterAltertavle «Jesu dåp» av Axel Ender
DiversePlass for ca. 250 personer
Beliggenhet

Haug kirke
60°10′27″N 10°19′12″E
Haug kirke (Ringerike) på Commons

Haug kirke er en langkirke fra 1200 i bygda Haug i Ringerike kommune i Buskerud.

Kirken bygd i stein er fra middelalderen, trolig fra tiden omkring 1200, og ligger i Haugsbygd (tidligere Vangsfjerdingen) på Ringerike i Buskerud. Kirkestedet omtales i skriftlige kilder fra 1361 og i biskop Eysteins jordebok fra 1395. I sistnevnte kilde refereres det imidlertid til ei trekirke, så man antar at det før denne kirken må ha stått ei tidligere stavkirke der, eller i umiddelbar nærhet.

Bygget har 250 plasser.

Adkomst til stedet er via Fv167 og Fv168.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Øst- og nordfasaden

Haug kirke er anlagt på grunn som hevdes å ha tilhørt gården Haug like ved kirka. Den skal også være opphavet til navnet. Imidlertid har kirketomta gårds- og bruksnummer (134/7) som tilsier at grunnen må ha tilhørt storgården Løken, som også grenser mot kirka. Løken har åpenbart også vært en mer betydningsfull gård i bygda, ifølge våre skriftlige kilder (nevnes i en rekke diplomer fra 1338 og framover). Lite er kjent fra kirkes tidlige år, men i 1743[1] nevner fogd Ivar Wiel at kirken skal ha fått et nytt loft i 1631.

I 1712 blir kirken utvidet, i det skipet skal ha blitt forlenget til den doble størrelsen. I den forbindelse forteller fogd Wiel at almuen måtte hente jord fra noen store hauger rett ved kirken, for å kunne anlegge en kirkegård der. Kirken var nemlig bygget på skjellfjell. Haugene som det refereres til er de store gravhaugene på gården Løkens grunn, bare noen meter nord for vesttårnet.

I 1739 anmerker fogden også at kirken mangler sakristi, men han sier ingen ting om hvorvidt dette ble bygget eller ikke.

I 1780[2] blir kirken restaurert, men det er ingen notater som forteller hva som ble gjort.

I 1878 blir imidlertid Haug kirke betydelig utvidet, i det skipet på nytt blir forlenget. Under denne restaureringen fikk blant annet kirken nye kirkeklokker i vesttårnet. Et større antall kister ble også tatt opp fra gulvet under skipet og flyttet til en fellesgrav på kirkegården. Kirken får også ei ny altertvale, med et maleri som forestiller Jesu dåp, malt av Axel Ender og forært kirken av Turid Strand. Gjenåpningen etter restaureringen fant sted den 19. januar 1879. Litt senere får kirken også et nytt orgel.

I 1905 ble det utført en større reparasjon av tregulvene i kirken, samtidig som det blir gjor endel utbedringer i tårnfoten.

I prost Olof Jenssens tid, noe senere, ble sidegalleriene i skipet gjort kortere og prekestolen flyttet inn på nordveggen i skipet.

I 19621963 gjennomgikk kirken er større restaurering, under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef. Både utvendige og innvendige veggflater ble fornyet. Skiferhellene på taket ble byttet ut med ny dobbeltkrummet rød takstein. Kirkespiret ble tekket med kobberplater. Den såkalte «sanghusdøren» og vinduene på begge sider av galleriet ble murt igjen, og sidegalleriene og ei gammel pipe fjernet. Innvendig ble også hvelv og benker malt. Det ble også satt inn noen mindre vinduer i våpenhuset, samtidig som vinduet over vestportalen ble fjernet. Under denne restaureringen ble også altertvavlen lutet, samtidig som de to trefigurene av Aron og Moses ble flyttet til hver sin side av alteret. Gjenåpningen etter restaureringen fant sted den 27. oktober 1963, forrettet av biskop Dagfinn Hauge.

Annet[rediger | rediger kilde]

Haug kirke tilhører Haug prestegjeld i Ringerike prosti, som ligger under Tunsberg bispedømme.

Kirken har egen kirkegård og eget gravkapell på østsiden av kirken. Den eldste delen av kirkegården ligger rundt kirken, mens senere utvidelser har skjedd mot nord og nordvest.

Et stort krusifiks fra middelalderen blir oppbevart i Oldsaksamlingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», s.16–20, 1973
  2. ^ Johan Vibe, «Norges Land og Folk, Buskerud Amt»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]