Hatfield House

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den store hallen.

Hatfield House er en herskapsbolig i en stor park, Great Park, på den sørlige siden av byen Hatfield, Hertfordshire i England, rundt 35 kilometer nord for London. Det nåværende huset i jakobinsk stil ble bygget i årene 1607 til 1611 av Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury, og førsteminister under kong Jakob I av England. Stedet har vært i Cecilfamiliens eie i 400 år, og er for tiden hjemmet til Robert Gascoyne-Cecil, 7. marki av Salisbury.

Stedet har historisk interesse. I Hatfields kongelige palass i West Garden tilbrakte Elizabeth I av England det meste av sin barndom, og et eiketre i parken er markert som det sted hvor prinsessen første gang hørte om at hun hadde arvet tronen. Huset har en stor samling av historiske bilder, møblement og rustninger. Stedet er åpent for publikum.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

En tidligere bygning på stedet var det Hatfields kongelige palass (Royal Palace of Hatfield). Kun deler av den eksisterer fortsatt nær den nåværende bygningen. Dette palasset var barndomshjemmet til prinsesse, den kommende dronning, Elizabeth I. Palasset ble bygget av biskopen av Ely, kong Henrik VIIs minister og kardinal John Morton og besto av fire vinger i en kvadrat som omga en midtre gårdsplass. Palasset ble overtatt av Henrik VIII sammen med andre av kirkens eiendommer.

Henrik VIIIs barn, Edvard og Elizabeth tilbrakte sin ungdom ved Hatfield House. Det var i 1548, da prinsessen var femten år gammel, at hun ble mistenkt for å ha sagt seg villig til å gifte seg med Thomas Seymour. Huset og hennes tjenere ble overtatt og satt under kontroll av kong Edvards agent Robert Tyrwhit og hun ble avhørt der. Elizabeth klarte å overbevise om sin uskyld, mens Seymour ble arrestert for forræderi og tallrike forbrytelser mot kronen og henrettet i 1549.

Nordsiden slik den så ut i 1880.

Etter hennes to måneder lange fengsling i Tower of London av sin halvsøster, dronning Maria I av England, kom Elizabeth tilbake til Hatfield og var der da hun fikk høre, etter tradisjonen foran et eiketre i parken som er markert i dag, om at hun var blitt den neste dronning etter at Maria I døde i 1558. Elizabeth holdt sitt første statsråd i Great Hall på Hatfield.

Elizabeths etterfølger Jakob I likte ikke palasset spesielt godt og ga det til Elizabeths og sin egen førsteminister Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury, i bytte for Theobalds House som hadde vært Cecilfamiliens hjem. Cecil var en ivrig byggherre og rev ned tre vinger av det kongelige palasset (baksiden og vingene av kvadraten) i 1608 og brukte mursteinene som materiale for den nåværende strukturen.

Den tredje markien av Salisbury var tre ganger statsminister i de siste årene av dronning Viktorias regime.

Hatfield House er en populær turistattraksjon ettersom det er så mange objekter assosiert til dronning Elizabeth I, blant annet en del hansker og et par silkestrømper som man antar er blant de første i England. Biblioteket har en lang illustrert pergamentrull som viser stamtavlene til dronning Elizabeth tilbake til Adam og Eva. Marble Hall inneholder et stort maleri, Ermineportrettet av dronning Elizabeth som ble malt i 1585 av Nicholas Hilliard.

Rommene huser mange betydningsfulle malerier, inventar, billedtepper og historiske rustninger. Den rikt utskjærte tretrappen Grand Staircase og det sjeldne glassmaleriet i vinduet i det private kapellet er blant husets opprinnelige jakobinske trekk.

Hagene[rediger | rediger kilde]

Hagene dekker 170 000 m² og ble anlagt tidlig på 1600-tallet av John Tradescant den eldre. Han hadde besøkt steder i Europa og brakte med seg hjem trær og planter som tidligere aldri hadde vokst i England. Hagen har blant annet frukthage, fontener, velluktende planter, vannhager, terrasser, herbarium og en labyrint. Hagene ble oversett og forfalt på 1700-tallet, men restaureringen begynte på viktoriatiden og har fortsatt under de nåværende eierne.

I løpet av den første verdenskrigen ble arealet brukt for å teste de første britiske stridsvognene. På et område ble det gravd skyttergraver, grøfter og krater og dekket med piggtråd for å simulere ingenmannsland og tyske skyttergravslinjer på vestfronten. Til minne om dette var den eneste overlevende Mark I-stridsvognen utstilt på Hatfield fra 1919 til 1970, da den ble flyttet til Bovington Tank Museum.

I andre media[rediger | rediger kilde]

Det viktigste aspektet i alle filmene synes å være den meget britiske atmosfæren og arkitekturen som preger det store herskapshuset og dets parkanlegg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cecil, David (1973): The Cecils of Hatfield House: An English Ruling Family. Houghton Mifflin. (skrevet av den yngre sønnen til den 4. marki av Salisbury)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]