Hartmut Bagger
| Hartmut Bagger | |||
|---|---|---|---|
.jpeg) | |||
| Født | 17. juli 1938[1][2][3] Braniewo[3] | ||
| Død | 26. jan. 2024 (85 år) Meckenheim | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Führungsakademie der Bundeswehr | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Finlands hvite roses orden Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1994)[4] | ||
| Våpenart | Deutsches Heer | ||
| Militær grad | Generalløytnant, general (1996 – 26. januar 2024) | ||
Hartmut Bagger (1938–2024) var en tysk offiser (general). Han var Tysklands forsvarssjef fra 1996 til 1999 og sjef for hæren fra 1994 til 1996.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hartmut Bagger ble født i Braunsberg i Øst-Preussen. Som barn flyktet han med sin mor og lillebror fra Den røde armé og de kom som flyktninger til Celle vest i Tyskland da han var seks år.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Bagger vervet seg som yrkessoldat i Bundeswehr i 1958. I 1960 ble han forfremmet til løytnant. Han tok generalstabsutdanning ved Führungsakademie der Bundeswehr fra 1969 til 1971, ble major og tjenestegjorde ved panserbrigade 18 i Neumünster. Han underviste også i militærpolitikk ved Führungsakademie og tok videreutdanning ved Armed Forces Staff College i Norfolk, Virginia i USA.[trenger referanse]
Fra 1976 til 1978 kommanderte han pansergrenaderbataljon 51 i Rotenburg an der Fulda. Deretter jobbet han i Forsvarsdepartementet frem til 1980. Fra 1980 til 1982 var Bagger, som da hadde blitt oberst, stabssjef for 3. panserdivisjon. Deretter var han sjef for sikkerhetspolitikk ved Führungsakademie. Fra 1984 til 1988 kommanderte han pansergrenaderbrigade 7 i Hamburg. Han ble forfremmet til brigadegeneral i 1988 og var stabssjef for 3. korps i Koblenz til 1990. Deretter kommanderte han 12. panserdivisjon til mars 1992.[trenger referanse]
1. april 1992 ble han stedfortredende sjef for Hæren. 21. mars 1994 ble han sjef for Hæren. Etter at general Klaus Naumann ble valgt til formann for NATOs militærkomité ble han Naumanns etterfølger som Tysklands forsvarssjef 8. februar 1996. Han ble samtidig forfremmet til full general. Han gikk av med pensjon 31. mars 1999.[trenger referanse]
Hartmut Bagger bodde i Meckenheim i Nordrhein-Westfalen, nær Köln, og var gift og hadde to sønner. En av hans sønner er diplomaten Thomas Bagger, som til 2023 var Tysklands ambassadør til Polen.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994)
- Kommandør av Legion of Merit (USA)
- Kommandør av Æreslegionen (Frankrike)
- Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021069, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nato.int[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1994-25640[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dermot Bradley, Heinz-Peter Würzenthal, Hansgeorg Model: Die Generale und Admirale der Bundeswehr, 1955–1999. Die militärischen Werdegänge. Biblio-Verlag, Osnabrück 2005, ISBN 3-7648-2382-8.
 |  | ||