Harriet Bloch
| Harriet Bloch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1881[1][2] Kolding | ||
| Død | 1. apr. 1975[1][2] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, manusforfatter, bonde | ||
| Far | Christian Fussing | ||
| Søsken | Astrid Gøssel | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Harriet Bloch (født 26. juli 1881 i Kolding, død 1. april 1975) var en dansk manusforfatter.
Harriet Bloch var den første profesjonelle kvinnelige manusforfatteren i Danmark og begynte sin karriere som manusforfatter etter å ha sett Afgrunden (Urban Gad, 1910) på kino. Hun mente at noe slikt kunne hun gjøre like godt selv og skrev sitt første manuskript, som hun sendte til Constantin Philipsen. Han avviste manuskriptet og sendte det til Nordisk Film, som antok det og laget filmen Hendes Ære (August Blom, 1911).
I de neste ti årene skrev hun om lag 150 manuskripter til Nordisk Films Kompagni, men ble aldri ansatt i selskapet. Ikke alle manuskripter ble forvandlet til filmer, og mange ble hun, etter datidens sedvane, ikke kreditert for. I begynnelsen fikk hun DKK 50 per manuskript, men etterhvert steg hennes anseelse, og hun endte i midten av 1920-årene med å få DKK 3300 for to manuskripter.
Harriet Bloch hadde ingen erfaring med å skrive da hun startet. Sin viten om filmer hadde hun utelukkende fra kino hvor hun kunne se opptil tre filmer om dagen før mannen hennes kom hjem fra kontoret og maten skulle ligge på bordet for ham og de seks barna. Hun regnet ikke manuskriptskriving som noe spesielt, men syntes det var en morsom hobby som til slutt ble en givende inntektskilde.
I 1916 fikk hun en bestilling fra det svenske produksjonsfirmaet AB Svenska Biografteatern på seks manuskripter. Den første av filmene, Kärlek och journalistik, ble regissert av Mauritz Stiller i 1916. Senere i karrieren solgte hun manuskripter til Tyskland, hvor blant annet Friedrich Wilhelm Murnau regisserte En kvindes makt (Der Gang in der Nacht) i 1921 med danske Olaf Fønss i hovedrollen. Den danske regissøren Robert Dinesen arbeidet også i Berlin på den tiden, og han filmatiserte blant annet hennes manus for Die Erbin von Tordis (1921) om kong Christian VIIs elskerinne Støvlett-Cathrine.
De fleste av manuskriptene hun skrev til Nordisk Films Kompagni var lystspill. Hun ble fra selskapets side bedt om å skrive om grever, baroner og andre mennesker i de høyere samfunnslag og helst ikke om proletariatet. Mesteparten av hennes produksjon bestod av originale manuskripter, for hun hadde mange idéer selv. Ole Olsen, direktør for Nordisk Films Kompagni, roste henne for hennes profesjonalitet og hun omtales som hans favorittforfatter, til tross for at hun aldri møtte ham.
Da hun hadde solgt et manuskript, hadde hun ingen innflytelse på hvordan den endelige filmen kom til å se ut. Ofte kunne hun ikke kjenne sin egen opprinnelige historie når filmens tittel, rollenavn, mellomtitler og handling hadde blitt endret på. Gladest var hun for å skrive manuskripter til Valdemar Psilander, som hun satte veldig høyt. Han ønsket å spille en cowboy, hvorpå hun skrev Manden uden Fremtid (Holger-Madsen, 1916) til ham.
Da talefilm ble introdusert, sluttet Harriet Bloch som manusforfatter. Senere skrev hun et par teaterstykker som aldri ble oppført og flere hørespill til radioen, for eksempel En desertør fra 1938. I 1930 kjøpte hun en fruktplantasje i Ramløse i Nordsjælland som hun drev med sine sønner. Hun ble gift 12. september 1902 med direktør C.A. Bloch.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.nordicwomeninfilm.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b wfpp.cdrs.columbia.edu, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Harriet Bloch på Internet Movie Database
- (da) Harriet Bloch på Filmdatabasen
- (da) Harriet Bloch på danskefilm.dk
- (da) Harriet Bloch på danskfilmogtv.dk
- (en) Harriet Bloch hos The Movie Database