Harmonices Mundi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Førsteutgaven av Harmonices Mundi fra 1619.

Harmonices Mundi (latin: Verdens harmoni), egentlig Ioannis Keppleri Harmonices mundi libri V (Johannes Keplers fem bøker om verdens harmoni), er en bok av den tyske astronomen Johannes Kepler som utkom i 1619. Boken diskuterer harmonikk og kongruens i geometriske fomer og fysiske fenomener.

Første kapittel handler om regulære polygoner, og andre kapittel om kongruens. De to første kapitlene gir også en beskrivelse av hans bidrag til polyedere. Andre kapittel gir den tidligste matematiske forståelsen av en liten dodekaederstjerne og en stor dodekaederstjerne. Tredje kapittel omhandler opprinnelsen til harmoniske proporsjoner i musikk, og fjerde kapittel beskriver harmoniske konfigurasjoner i astrologien (Musica universalis eller sfærenes musikk). Det femte og siste kapittelet handler om harmonien i planetenes bevegelser, og hans oppdagelse av Keplers tredje lov.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Kepler, The Harmony of the World. Tr.: Dr Juliet Field. Pub. by The American Philosophical Society, 1997. ISBN 0-87169-209-0
  • Johannes Kepler, The Harmony of the World. Tr. Charles Glenn Wallis. Chicago: Great Books of the Western World. Pub. by Encyclopædia Britannica, Inc., 1952.
  • "Johannes Kepler," in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, Ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Field, J. V. (1984). A Lutheran astrologer: Johannes Kepler. Archive for History of Exact Sciences, Vol. 31, No. 3, pp. 207–219.
  • Brackenridge, J. (1982). Kepler, Elliptical Orbits, and Celestial Circularity: A Study in the Persistence of metaphysical Commitment Part II. Annals Of Science, 39(3), 265.
  • Voelkel, J. R. (1995). The music of the heavens: Kepler's harmonic astronomy. 1994. Physics Today, 48(6), 59-60.
  • Cromwell, P. R. (1995). Kepler's work on polyhedra. Mathematical Intelligencer, 17(3), 23.
  • Walker, D. P. (1964). Kepler’s celestial music. Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 30, pp. 249
  • Schoot, A. (2001). Kepler's Search for Form and Proportion. Renaissance Studies: Journal Of The Society For Renaissance Studies, 15(1), 65-66
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.