Harley-psalteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Harley-psalteret er et illuminert manuskript (Harley MS 603 ved British Library) som ble produsert i løpet av hundre år, fra ca 1020 og til ca 1130. Det er latinsk psalter (bønnebok) på pergamentpapir som måler 380 x 310 mm og var antagelig produsert ved Christ Church i Canterbury. Den mest sannsynlige velgjører av et slikt kostbart verk ville ha vært erkebiskopen av Canterbury ved denne tiden, muligens Æthelnoth av Canterbury som ble vigslet i 1020 og forble ved Canterbury fram til 1038.

Forskeren Janet Backhouse har beskrevet Harley-psalteret som «et av de viktigste av engelske illuminerte manuskripter fra før erobringen».[1] Det er de tidligste av tre bevarte middelalderkopier av det karolingske Utrecht-psalteret fra ca 820, den gang ved Canterbury, og inneholder mer enn et hundre illustrasjoner i farger i Utrecht-stilen. Det avsluttes brått i salme 143:12, antagelig på grunn av mangel på flere sider enn at produksjonen av verket ble avbrutt. Psalteret er særlig interessant for å ha blitt skrevet i tre faser. Den første fasen synes å ha begynt med hensikten å produsere en rimelig nøyaktig kopi av illustrasjonene og opplegget til Utrecht-psalteret, skjønt den galliske formen for salmer i dette verket ble byttet til en romersk form. Denne fasen består av første (ff.1-27) og tredje (ff.50-7) faser av manuskriptet og ble skrevet av en enkelt skriver.[1]

Den andre fasen av produksjonen er representert av fjerde seksjon (ff.58-73) hvor den samme skriver fra første fase fortsatte å skrive salmene, men istedenfor å etterligne opplegget fra Utrecht-psalteret etterlot han ganske enkelt mellomrom for illustrasjonene ved begynnelsen av hver salme. Kunstneren som fylte disse mellomrommene avvik ytterligere fra Utrecht-psalteret ved å gjøre langt enklere komposisjoner.[1]

Fase tre av manuskriptet er innesluttet i andre seksjon av psalteret (ff.28-49) som synes å ha blitt skrevet senere av den berømte skriveren Eadui Basan, skjønt hans hånd synes enten eldre eller svak og skrøpelig sammenlignet med det arbeid han gjorde i 1018. Kun to tegninger fra 1000-tallet er funnet i denne delen av manuskriptet; det har blitt foreslått at dette ble skrevet for å erstatte en del av psalteret som hadde gått tapt eller blitt ødelagt da det fyller et mellomrom mellom to seksjoner av tilsynelatende tidligere verk.[1]

Forfatteren William Noel mener at Harley-psalteret ikke må forstås utelukkende som en kopi av Utrecht-psalteret, men heller som et storslått eksperiment i en rekke av angelsaksiske manuskripter som var illustrerte. Harley-psalteret er et viktig verk for å forstå utviklingen av kunst, skriving og bokproduksjon i løpet av den tid som har blitt karakterisert som en «gullalder» i angelsaksisk kunst.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Backhouse, Janet; op cit
  2. ^ Noel, William (1995)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Backhouse, Janet i: Backhouse, Janet Turner, D. H., & Webster, Leslie, red.: The Golden Age of Anglo-Saxon Art, 966-1066, ss. 74-75, 1984, British Museum Publications Ltd, ISBN 0714105325
  • Noel, William (1995): The Harley psalter, Cambridge University Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]