Harald Trefall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Harald Trefall (født 10. november 1925 i Bergen, død mars 2008) var professor i eksperimentell fysikk og leder for Fedrelandspartiet 1990–1994 og 1996–2002. Som offentlig person var han mest kjent for å ha utformet Fedrelandspartiets idégrunnlag, program og vedtekter. Partiet var kjent for å være sterkt konservativt. Vitenskapsmannen Trefall var kjent for sin banebrytende forskning innen eksperimentell astrofysikk.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Gjennom mange år var han en sentral forsker ved Universitetet i Bergen og sterkt engasjert i internasjonal forskning med høy status. Spesielt var Harald Trefall involvert i studier av jordens nærmeste omgivelser ved hjelp av ballonger. Denne typen forskning har tapt terreng i forhold til ny teknologi, men den var lenge avgjørende for innhenting av viktige data. Ballongeksperimentene til Universitetet i Bergen tok til i 1962 og vedvarte til langt ut på 1980-tallet.

Trefall tok realartium ved Sydneshaugen skole i 1944 i den tiden skolen selv var evakuert til andre deler av byen. Realfagstudiene begynte han i Oslo, men fortsatte i Bergen som fra 1946 hadde fått sitt eget universitet.

I årsberetningen til Universitetet i Bergen for 19501951 er Harald Trefall nevnt. Som hovedfagstudent konstruerte han et apparat til registrering av intensiteter i kosmisk stråling.[1]

Han ble uteksaminert fra samme universitet i 1951 som cand. real. Harald Trefall tok sin eksamen med innstilling. Det var uklarhet om hvilke regler som gjaldt, men universitetsdirektør Wilhelmsen engasjerte seg og Trefall ble den første realstudent fra Bergens universitet som fikk innstilling. Da hadde Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd allerede gitt realisten arbeidsstipendium som ble brukt til videre strålingsforskning.

Trefall var først lønnet av NTNF men ble fra 1952 instituttets første universitetsstipendiat. Da Jan Orlin sluttet som amanuensis på Geofysisk institutts avdeling C i 1954, overtok Trefall denne amanuensis-stillingen fra 1955. I januar 1957 er han tilbake på Fysisk institutt som dosent. Han tok føringen i eksperimentene i kosmisk geofysikk, og virksomheten i nord begynte.

Trefall fullførte doktorgraden i 1961. I april 1964 ble Trefall professor og leder for det som senere ble den eksperimentelle avdeling B ved Fysisk institutt. Etter at Trefall ble professor i eksperimentell fysikk, ble det i noen år drevet forskning innen kosmisk fysikk på 2 adskilte avdelinger ved instituttet (Avdeling A ledet av Arvid Erdal og Avdeling B ledet av Trefall).

Fra 1. november 1974 ble avdelingsstrukturen ved Fysisk institutt oppløst. Instituttet ble organisert med Olaf Skjeggestad som felles instituttstyrer. Trefall var sterkt uenig i den nye strukturen og prosederte på at han hadde rett til å lede en avdeling. I denne prosessen sluttet han hopehavet med tidligere avdeling B og deltok ikke lenger i ballong-gruppen. På denne tiden var Fysisk Institutt i ferd med å flytte fokus fra ballong til raketteksperimenter.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Harald Trefall satt som representant for Fremskrittspartiet i Bergen bystyre og skolestyre for perioden 19831987 etter lokalvalget i 1983. I perioden meldte han seg imidlertid ut av FrP i protest mot deres innvandringspolitikk og ble parti-uavhengig.

Etter lokalvalget i 1991 kom Harald Trefall inn i Hordaland fylkesting som representant for Fedrelandspartiet for perioden 19911995. Etter at finopptellingen var ferdig, ble det klart at Fedrelandspartiet tok det siste mandatet fra Fremskrittspartiet med bare fire stemmers overvekt.

Av hans mer markante forslag kan nevnes «Ytterligere innvandrere som kommer uten etter avtale med FNs Høykommissær for flyktninger, mottas ikke.» Dette kom under debatten om utbygging av egne innvandrerboliger i Løbergsveien i Bergen. I tillegg markerte Trefall seg som en aktiv EU-motstander.[2]

Kritikken og motstanden mot Trefall som politiker og person var ved enkelte anledninger intens. Den kjente BA-spaltisten og forfatteren Erling Gjelsvik omtalte Harald Trefall som «Harald Avfall» i forbindelse med et valgmøte i 1993. Samtidig tok Gjelsvik avstand fra personer som kastet råtne egg på Trefall, noe som skjedde flere ganger under valgkampen samme år.[3]

Under en debatt om u-hjelp, innvandring og Operasjon Dagsverk på Fyllingsdalen videregående skole etter valget, der Trefall fikk støtte fra mange elever for sitt syn, kom Sturla Pilskog fra Arbeiderpartiet med sterke karakteristikker mot Trefall som person. Pilskog hevdet blant annet at «[h]er i salen er denne typen rasistsvin representert ved Harald Trefall».[4]

Trefall sa i forbindelse med valgkampen i 1995 at han ønsket Norge etnisk homogent. Dette, samt at Fedrelandspartiet lå an til å få to representanter inn i Bergen Bystyre, bidro til at flere av de største partiene advarte mot Fedrelandspartiet under valgkampen i 1995. Han ble også bedt om å forlate skolevalgdebatten på Fana Gymnas etter å ha brukt benevnelsen «quislinger» om elever som demonstrativt hadde vist ham ryggen.[5][6]

Samme høst ble Trefall og et annet partimedlem sperret inne i Fedrelandspartiets valgbod på Torgallmenningen i Bergen. Etter 15 minutter fikk politiet brutt opp hengelåsene og sluppet dem ut.[7]

Studenter fra Universitetet i Bergen forsøkte i 1995 å få fjernet Trefall som foreleser i vitenskapsfilosofi. Blant annet satte aksjonistene opp søppelbøtter under tittelen «Harald Trefall og annet avfall».[8]

I desember 1997 vakte det en viss oppsikt da Trefall som partileder for Fedrelandspartiet gikk inn i debatten om en egen samisk stat og gav støtte til sameaktivisten Niillas Aslaksen Somby. Trefall støttet imidlertid bare deler av forslaget og ikke kravet om råderett over land og vann.

Målmannen Trefall[rediger | rediger kilde]

Ludvig Jerdal inviterte Trefall med i mållaget Vestmannalaget på midten av 1980-tallet. Trefalls engasjement i Vestmannalaget ble ikke offentlig kjent før Trefall gikk inn i styret som første varamann i 2000.[9][10] Under de stormfulle årsmøtene i 2000 og 2001 fungerte Trefall som møteleder. På årsmøtet i 2002 ble et benkeforslag om Trefall som ordstyrer nedstemt, og dette ble referert i Bergens Tidende 15. mars 2002.[11]Norsk Målungdom sitt landsmøte på Sandane i 2002 ble en resolusjon vedtatt i protest mot Trefalls engasjement.[12]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Konstruksjon av et ratemeter for kontinuerlig registrering av kosmisk stråling, og en undersøkelse av variasjonene i dens intensitet. Harald Trefall, Bergen, 1951.
  2. ^ Harald Trefall Han tør der andre tier Arkivert 21. desember 2005 hos Wayback Machine. fra Fedrelandspartiet
  3. ^ Antirasistisk offensiv i Bergen. Bergens Tidende 09.09.1993.
  4. ^ Elevapplaus for Trefall. Bergens Tidende 28.10.1993.
  5. ^ Tverrpolitisk åtvaring mot Trefall. Bergens Tidende 05.09.1995.
  6. ^ Laber valgbris på Fana Gymnas. Bergens Tidende 25.08.1995
  7. ^ Stengt inne i valgboden. Bergens Tidende 25.08.1995.
  8. ^ Studenter vil fjerne Trefall. Bergens Tidende 09.01.1995.
  9. ^ Steile frontar i Vestmannalaget. Bergens Tidende 14.04.2000.
  10. ^ Ein udisiplinert 92-åring. Dag og Tid nr. 18 2000.
  11. ^ Vestamannalaget på kokepunktet. Bergens Tidende 15.03.2002.
  12. ^ Ingen plass for rasistar i målrørsla Arkivert 18. september 2004 hos Wayback Machine. fra Norsk Målungdom

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]