Hans-Wilhelm Steinfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hans Wilhelm Steinfeld»)
Hans-Wilhelm Steinfeld
Født29. mars 1951Rediger på Wikidata (73 år)
Bergen
BeskjeftigelseJournalist, historiker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
SøskenDag Steinfeld[1]
Torill Steinfeld
NasjonalitetNorge
UtmerkelserCappelenprisen (1990)
Årets Peer Gynt (1991)
Hans-Wilhelm Steinfeld på Commons

Hans-Wilhelm Steinfeld (født 29. mars 1951 i Bergen) er en norsk journalist, historiker, forfatter og programleder. Hans spesialfelt er Russland, hvor han har vært korrespondent for NRK.

Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt spesielt lagt merke til og anerkjent som en journalist av internasjonal kaliber for å ha fått de viktige politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og statsminister Nikolai Rysjkov i perioden 1991–1994.

Steinfeld er også kjent for å presentere bakgrunnsstoff for sin journalistiske dekning og trekke inn lengre historiske linjer. Som historiker har Hans-Wilhelm Steinfeld vært særlig opptatt av antisemittisme i et vidt perspektiv, og den faghistoriske debatten om marginalisering av nazismen. Han har mottatt Litauens Medaljen for 13. januar for sitt journalistiske arbeid i forbindelse med det litauiske frihetsopprøret mot Sovjetunionen i Vilnius i 1991.

Personalia[rediger | rediger kilde]

Steinfeld er delvis av jødisk opprinnelse og mistet flere slektninger i Auschwitz.[2] Han er gift med Julia Ferkis (1963–), som er datter av pressefotograf Emil Ferkis og tidligere utenlandssjef i ungarsk fjernsyn Maria Bartha. Hans-Wilhelm Steinfeld er bror av Torill Steinfeld og Dag Steinfeld.[3]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Steinfeld tok examen artium på Bergen katedralskole i 1970 og ble cand. philol på Universitetet i Bergen i 1977 med studieopphold i Oxford og Moskva. Han studerte russisk og samfunnskunnskap. I 1975 var Steinfeld i Kaukasus for å studere virkningen av kollektiviseringen av landbruket i Sovjetunionen. Han holdt på med sin hovedfagsoppgave i historie. Der fikk han møte partisjefen i Stavropol, Mikhail Gorbatsjov. Siden skulle de møtes igjen som henholdsvis NRK-korrespondent og sovjetisk statsleder.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Steinfeld startet yrkeskarrieren i NRK Dagsrevyen i 1976.

En periode[når?] ledet han programposten Norge rundt.

Korrespondent i Moskva[rediger | rediger kilde]

I 1980 fikk han sin første periode som korrespondent i Moskva som varte til 1984. I denne perioden fikk Steinfeld med seg slutten av Brezjnev-perioden, Andropovs tid og begynnelsen på Tsjernenkos korte periode som generalsekretær. Disse fire årene var preget av stadig økende spenning i den kalde krigen, med «dobbeltvedtaket» og den sovjetiske invasjonen i Afghanistan.

De neste fire årene var Steinfeld utenriksreporter i Dagsrevyen med Øst-Europa som spesialitet.

Andre periode som Moskva-korrespondent[rediger | rediger kilde]

Steinfelds andre Moskva-periode som NRK-korrespondent varte i seks år fra 1988. Dette falt sammen med de mest dramatiske endringene i nyere europeisk historie, og gav dermed også de mest krevende utfordringene i Steinfelds karrière. Et av høydepunktene ble Steinfelds intervju med Boris Jeltsin under statskuppet den 19. august 1991. Intervjuet ble sendt av BBC og Eurovision i tillegg til NRK. Det blir hevdet at intervjuet nådde fram til Gorbatsjov som på det tidspunktet satt i fangenskap på Krim og at det dermed knyttet sammen den tidligere lederen av Sovjetunionen og den kommende lederen av Russland under kuppet til Vladimir Ivasjko i august 1991.

Et mer dramatisk høydepunkt fant sted tidligere samme år i Vilnius i Litauen. Om morgenen søndag den 13. januar våknet mange NRK-lyttere opp til Steinfelds unike reportasje fra kampen mellom sovjetiske militærstyrker og sivile litauere som demonstrerte for litauisk uavhengighet i Vilnius. TV-bygget ble besatt av militærtroppene, 14 ble drept og et stort antall skadet. Steinfeld var en av de få journalistene som var øyenvitne til hendelsen og kunne rapportere fra området der kampene pågikk.

Etter 1994[rediger | rediger kilde]

I perioden 1994 til 1999 var Steinfeld programleder, medredaktør, assisterende nyhetssjef og nyhetsredaktør i NRK og også sjef for NRK Dagsrevyen.

I forbindelse med Kosovokrigen og krigen mellom Nato og Serbia i 1999 var Steinfeld stasjonert på Balkan.

Moskva tredje periode[rediger | rediger kilde]

Steinfelds tredje Moskva-periode (2000–2003) var uten større dramatikk i hans reportasjer.

Etter 2003 har han arbeidet i NRK radio, bl.a. som programleder i Dagsnytt Atten og i forskjellige funksjoner i utenriksredaksjonen, blant annet som reporter og utenriks jourhavende. Hans siste høydramatiske reportasje kom i NRK radio klokken 11 den 26. desember 2004 da han skildret sin og sin families flukt fra flodbølgen som nettopp hadde truffet flere land i Asia, blant annet sørvestre Thailand, der familien ferierte.

I 2005 var Steinfeld involvert i en kontrovers som gjaldt polsk antisemittisme. Hans opprinnelige kommentar om polske nazister i Lwow-regionen ble fulgt opp med en lengre artikkel om antisemittismen som en sort flekk i polsk historie. Dette førte til sterke reaksjoner og utskjelling av Steinfeld i Norge og Polen.

Moskva fjerde periode[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2010 begynte han sin fjerde periode som NRKs Moskva-journalist.

I juli 2014 ble det kjent at Steinfeld skulle slutte i NRK og begynne i PR-byrået Corporate Communications. Han er også reiseleder for Fotefar temareiser til Russland og Øst-Europa.

Priser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927-1930 (1976)
  • Arven etter Bresjnev (1982)
  • Istid i Moskva (1984)
  • Tøvær i øst (1986)
  • Le, Kamerat (1987, under pseudonymet G.V. Sjutkin[6])
  • Nærbilder fra et politisk jordskjelv (1990)
  • Tilbake til Europa (1991)
  • Fremover mot fortiden (1993)
  • Fedrenes arv (1996) – roman
  • Solsikker på Balkan (1999)
  • Frihetens bitre tiår (2001)
  • Hatet i Europa (2009)
  • Forvirringens tid (2011) ISBN 9788202370497
  • Putin [biografi] (2020) ISBN 9788202682231
  • Russland kriger: når nåtiden møter fortiden (2022)
  • Den slaviske tragedien (2024)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.ba.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Steinfelds brutale oppgjør». www.vg.no. 1. august 2016. 
  3. ^ Bjørklund, Marte (12. mars 2005). «Mannen bak mytene». Bergensavisen (norsk). 
  4. ^ Espen Teigen: «Avslører sin største tabbe», Bergensavisen 2. mars 2020
  5. ^ Database over tildeling av litauiske utmerkelser Arkivert 18. september 2009 hos Wayback Machine..
  6. ^ Gans Vilgelm Sjteinfeld

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Hans-Wilhelm Steinfeld – sitater

Forgjenger:
 Elnar Seljevold  		NRKs korrespondent i Moskva
 Etterfølger:
 Marit Christensen 
Forgjenger:
 Marit Christensen  		NRKs korrespondent i Moskva
 Etterfølger:
 Jan Espen Kruse 
Forgjenger:
 Morten Jentoft  		NRKs korrespondent i Moskva
 Etterfølger:
 Arne Egil Tønset 
Forgjenger:
 Morten Ruud  		NRKs korrespondent i Moskva
(2010–2014)
 Etterfølger:
   Morten Jentoft
Forrige mottaker:
Vigdis Hjorth 		Vinner av Cappelenprisen
delt med Kjell Arild Pollestad
 Neste mottaker:
Paal-Helge Haugen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans-Wilhelm_Steinfeld&oldid=24329709»