Hans Naumann (historiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Naumann
Født13. mai 1886[1]Rediger på Wikidata
Görlitz
Død25. sep. 1951[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Bonn
BeskjeftigelseLingvist, universitetslærer, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Humboldt-Universität zu Berlin
Université de Strasbourg
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)
NasjonalitetTyskland
Medlem avDoorner Arbeits-Gemeinschaft

Hans Naumann (født 13. mai 1886, død 25. september 1951) var en tysk nazist, litterær historiker (filolog) og folklorist (germanist). Naumann var den første historiker som beskrev det Det ottonianske dynasti som en middelaldersk renessanse.

Naumann ble født i Görlitz og døde i Bonn. Han ble medlem av nazipartiet i 1933 og var blant annet en sterk tilhenger av nasjonalsosialistenes bokbrenning. I 1934 ga han blant annet ut bøkene Germanischer Schicksalsglaube og Kampf wider den undeutschen Geist (Kamp mot den ikke-tyske ånden). I 1934 var han en av grunnleggerne av Ausschuss für Rechtsphilosophie ved Akademie für Deutsches Recht initiert av Hans Frank. Under andre verdenskrig deltok Naumann i humanistiske nazistiske krigsoppdrag.

Han ble avskjediget som professor i 1946.

Litterære verker[rediger | rediger kilde]

  • Grundzüge der deutschen Volkskunde, 1922
  • Deutsche Dichtung der Gegenwart, 1923
  • Germanischer Schicksalsglaube, 1934

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]