Hans Munk (1834–1864)
| Hans Munk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. okt. 1834[1] Gjerpen | ||
| Død | 20. apr. 1864[1] (29 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kommentator, jurist, journalist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Munk (født 24. oktober 1834 på Follestad i Gjerpen, død 20. april 1864 i Christiania) var en norsk departementsansatt og journalist.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av kjøpmannen Søren Munk (1799–1847) og sønnesønn av legen Hans Munk. Faren var skipper, senere kjøpmann og belgisk visekonsul i Skien. Moren het Marie Pauline Plesner (1832–1874).
Hans Munk gikk ut av Skiens latinskole i 1851 og ble cand. jur. i 1856. Nå skulle han egentlig overta familiens kjøpmannsvirksomhet, men omtrent samdig gikk forretningen under morens ledelse konkurs, slik at Munk i stedet tok arbeid som kopist i Kirkedepartementet. Her ble han i 1863 utnevnt til fullmektig.
Utenom arbeidet i departementet måtte Munk spe på inntektene ved å arbeide som manuduktør for studenter, samt som stortingsreferent og journalist. Han skrev blant annet for Folkevennen, Illustreret Nyhedsblad, Skilling-Magazin, For Hjemmet, Christiania-Posten og Morgenbladet.
Sammen med Michael Birkeland utga Munk Storthings-Efterretninger 1814–1833. En tid (1861–62) var han redaktør for ukebladet Fra Udlandet sammen med Peter Olrog Schjøtt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Munk, Hans», i Halvorsen, J.B. (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening.