Hans Kalm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Kalm
Født21. apr. 1889[1]Rediger på Wikidata
Kõo kommune
Pilistvere[2]
Død1. feb. 1981[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Jyväskylä
BeskjeftigelseMilitært personell, lege Rediger på Wikidata
NasjonalitetEstland
Finland
Utmerkelser
7 oppføringer
Cross of Liberty, 3rd Class[3]
2. klasse av Sankta Annas orden[3]
3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen[3]
4. klasse av Sankt Georgsordenen[3]
3. klasse av Bjørnedreperordenen[3]
Jernkorset av 2. klasse[3]
Frihetskorset (Estland)[3]

Hans Kalm (født 21. april 1889 landsbyen Kotsama (i dag i Kõo i Viljandi fylke) i Estland, død 1. februar 1981 i Jyväskylä i Finland) var en estisk-finsk lege og offiser som kjempet på de hvites side under den finske borgerkrigen i 1918. Under denne tiden begikk han og hans bataljon grove krigsforbrytelser på fanger og på pasienter ved feltsykehus. Han deltok også i fortsettelseskrigen (1941-1944) og var her sjef for en krigsfangeleir som hadde svært høye dødstall.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kalm var lærer på en landbruksskole i Estland innen han deltok i første verdenskrig i den russiske hær, og kjempet ved fronten ved Riga, ved elven Daugava og i Galizia. Han fikk offisersutdannelse i Gattsjina og ble fenrik. Under krigen ble han forfremmet til stabskaptein i den russiske hær.

Etter den russiske revolusjon var Kalm befal over en bataljon i Finlandde hvites side under den finske borgerkrig.

Under den finske borgerkrig gjorde Kalms bataljon seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Fra krigens begynnelse benyttet Kalm terror som en psykologisk taktikk, og for eksempel i Vehkajärvi drepte hans menn 50 røde fanger. I Harmoinen drepte Kalms bataljon elleve pasienter og to sykepleiersker ved et krigssykehus som sannsynligvis hadde Røde Kors-flagg.[4] I Lahtis' krigsfangeleir ble mer enn 170 jenter og unge kvinner drept som hadde kjempet på den røde side etter at Kalms bataljon hadde fått ansvaret for å bevokte leiren. De yngste drepte var 14-år.[5] Antallet drepte røde fanger i Lahtisleiren var 500 i de uker Kalms menn stod for vaktholdet.[6] I denne fangeleiren ble anføreren for den røde garde, Ali Aaltonen, skutt av Kalm personlig i mai 1918.

Kalm ble imidlertid ikke stilt til ansvar for sine gjerninger, og påberopte seg det amnesti som den finske statssjef Pehr Evind Svinhufvud utropte etter krigsslutt.[7]

Året etter hadde Kalm kommando over et regiment under den estiske uavhengighetskrig, og kjempet i landets sørlige deler.

Etter krigen utdannet Kalm seg til lege i USA i 1920- og 1930-årene. Han studerte i Philadelphia, Oklahoma og New York. I 1932 promoverte han til dr.med. Fra og med 1934 bodde han i Finland og forestod et homeopatisk sanatorium. I 1935 fikk han finsk statsborgerskap.

Da fortsettelseskrigen begynte i 1941 ble Kalm, åpenbart frivillig, igjen militær og virket som sjef for Krigsfangeleir 2 i Naarajärvi. Leiren hadde det høyeste antallet døde fanger blant finske krigsfangeleirer[8].

Kalm tapte sin kommando følgende år og ble beordret, av sanitets- og matforsørgelsesverket, til Tyskland for at utdanne seg i tyske metoder. Etter sin hjemreise fra Tyskland i 1943 ble Kalm atter sivil og kom til Sippola der han hadde et sanatorium. I 1944 forlot Kalm Finland til fordel for Sverige ettersom han ble mistenkt for krigsforbrytelser i Naarajärvileiren. Kalm forlot også Sverige i 1946 og reiste til USA, hvis statsborgerskap han hadde hatt siden 1930.[9]

Kalm vendte tilbake fra USA i 1957 og begynte legepraksis i Raumo.

Han tapte sine legerettigheter i 1969 etter at to av hans diabetessyke pasienter døde. Det ble da også oppdaget at hans medisinske utdannelse var mangelfull. Høyeste forvaltningsdomstolen fastholdt beslutningen i 1974.

Senere levde Kalm i Pyhäjoki og sine siste år i Jyväskylä hos sin sønn.[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kalmin pataljoona Suomen vapaussodassa (1919)
  • Pohjan poikain retki (1921)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b oppført som Hans Kalm, uppslagsverket.fi[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The National Biography of Finland[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 6138[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ H. Ylikangas: Tie Tampereelle. WSOY 1996. ISBN951-0-18897-2. ss. 56-62.
  5. ^ Keväällä 1918 Lahdessa ammuttiin jopa nuoria tyttöjä. Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine. Helsingin sanomat 20.5.2007. Rekvivert 08-12-03.
  6. ^ Pääkirjoitus. Skepsis. Rekvivert 08-12-03.
  7. ^ http://www.skeptik.ee/index.php/2008/08/18/hans-kalm-sojategelasest-homoopaat/
  8. ^ Naarajärven sotavankien järjestelyleiri n:o 2 Pieksämäki-seura ry. Rekvivert 08-12-03.
  9. ^ Forsius, A. Hans Kalm (1889–1981) – virolaissuomalainen sotilas ja vaihtoehtolääkäri Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine.. Rekvivert 08-12-03.
  10. ^ Forsius, A. Hans Kalm (1889–1981) – virolaissuomalainen sotilas ja vaihtoehtolääkäri Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine.. Rekvivert 08-12-03.