Hans Henrik Petersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Henrik Petersen
Hans Henrik Petersen.jpg
Født26. februar 1886
Død9. februar 1969 (82 år)
Beskjeftigelse Maskiningeniør
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge

Hans Henrik Petersen (født 26. februar 1886 i Trondheim, død 9. februar 1969 i Oslo[1]) var en norsk ingeniør, ordfører, fylkesmann og nasjonalsosialist.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Petersen var sønn av tollkasserer Thorvald Petersen (f. 8. august 1842) og Anna Møller, og tok maskiningeniøreksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1909. Han hadde arbeidserfaring i fem år som driftsingeniør ved Ferriere di Udine i Italia fra 1910 til 1915 og var tre år i Østerrike under første verdenskrig fra 1915 til 1918 som driftsingeniør på Bergwerk Storé Steyermark. Var direktør på en fabrikk i Kroatia i flere år, samt noen år i Tyskland og Nederland. Han var på valseverket Stavanger Elektro Staal fra 1919 til 1929.[2] Samme år ble han støperiingeniør ved Fredrikstad mekaniske verksted.[3] Fra 1938 var han driftsingeniør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk.[4]

Petersen giftet seg med Anna Elisa Brande 10. juli 1954 og de fikk tre barn.[5] Han bodde på Nordstrandhøgda i Oslo ved sin død 9. februar 1969, og ble bisatt ved Vestre krematorium gamle kapell 15. februar samme år.[6]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av Nasjonal Samling (NS) i 1933, og var kretsfører for NS på Toten fra 19401942, samt ordfører på Vestre Toten fra november 1940.[7] Han var medlem av NS sin kamporganisasjon (KO), NS hjelpeorganisasjon, Hirden, og Germanske-SS. Han var fylkesmann i Aust-Agder fra 29. januar 1942 til 1945, utnevnt av de tyskkontrollerte styresmaktene i Norge under andre verdenskrig. Petersen var jødefiendtlig, i en tale på Holt landbruksskole i 1942, sa han blant annet: «Det er spørsmål om det skal bli rettferdighet i verden eller om jødespekulanter skal snylte på andre menneskers slit».[8] Hvorvidt dette skulle vise til jødenes etnisistet eller snylteroppførsel fra kapitalister generelt er ikke klart.

I 1944 foreslo NS-fylkesmann Christopher Lange i Vestfold at sinnslidende skulle drepes og «befri de uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse». Hans Henrik Petersen var en av to som svarte på forslaget, med et brev signert 13. februar 1945, og ville i tillegg også inkludere «uhelbredelige idioter».[9] Petersen skrev også under på et opprop fra Aust-Agders ordførere om at norsk stridsdyktig ungdom måtte mobiliseres og sendes til Østfronten for å slåss mot bolsjevikene.[10]

Petersen forsynte seg også godt av eiendelene til nordmenn som måtte flykte fra landet under krigen. Hele elleve billass med «tyvegods» med innbo og løsøre ble hentet hos Petersen etter krigen.[11] I et brev til Likvidasjonskontoret for inndradde formuer skrev Petersen et brev hvor han ber om å få utlevert et flygel fra jøden Dollers bo. Han skrev at han allerede hadde hentet endel av innboet, men fikk ikke utlevert flygelet da dette skulle til en institusjon. Han skrev så at han ønsket å bytte sitt eget private flygel mot dette, da hans eget hadde slitasje i lakken enkelte steder.[12]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Under det norske landssvikoppgjøret i Agder lagmannsrett etter krigen kom det frem at: «Petersen var særdeles pågående og aggressiv for å fremme Nasjonal Samlings ideer og arbeid og tyske krigsinteresser». Han ble dømt 9. august 1946 til 12 års tvangsarbeid, erstatning på 50 000 kr, og inndragning av 14 500 kr, men anket til Høyesterett.[13] Høyesterett mente at Petersen hadde vist «en energisk ondartet og hemningsløs virksomhet», og økte straffen til 15 år.[14]

Petersen er i ettertid ikke offisielt regnet som en av Aust-Agders fylkesmenn. Navnet ble fjernet fra listen over fylkesmenn, og bildet av han fjernet fra veggen på fylkeshuset i Arendal. I boken Agders Historie 1920-45 - Mellomkrigstid og Okkupasjon fra 1991 beskrives Petersen som «fanatisk nasjonalsosialist».

Dikt[rediger | rediger kilde]

Til Vidkun Quislings fødselsdag sendte Petersen følgende dikt:

SitatHeil vår Fører, heil og sæl, som vil hele folket vel, ikke bare for enkelte droner som frykter for sine arvede kroner, fellesnytte fremfor egennytte er det som folket sammen skal knytte. I dag vi står samlet fra Risør til Bykle og ønsker fødselsdagsbarnet til lykke.Sitat
Agderposten 7. mars 2009

Til Knut Hamsun sin 85-årsdag 4. august 1944 skrev han følgende dikt:

SitatGjennom urskogen, har De ført plogen, for å åpne folks øye, for det store og det høie. Vor åndshøvding takkes for utført dåd, av oss alle som seiler i samme båt. Må deres livskveld bli lang og fager, i Nørholmens vakre hager. Heil og Sæl.Sitat
Agderposten 7. mars 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 13. februar 1969
  2. ^ Teknisk Ukeblad: Ingeniørmatrikkelen – Norske Sivilingeniører 1901-55, Oslo, 1961 (side 401)
  3. ^ Aftenposten 26. februar 1936
  4. ^ Agderposten 21. januar 1942 forsiden
  5. ^ Aftenposten 13. juli 1954
  6. ^ Aftenposten 14. februar 1969
  7. ^ Agderposten 21. januar 1942, forsiden
  8. ^ Agderposten 7. mars 2009, s. 32
  9. ^ Agderposten 6. desember 2008, s. 34
  10. ^ Agderposten 7. mars 2009, s. 34
  11. ^ Agderposten 6. juni 1945 forsiden + side 8
  12. ^ Agderposten 11. juni 1945, s. 4
  13. ^ Agderposten 16. oktober 1946 s.3
  14. ^ Agderposten 19. april 1947, s. 3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Masdalen, Kjell-Olav: Agders Historie 1920-45 – Mellomkrigstid og Okkupasjon 1991
  • Undersøkelseskommisjonen av 1945, bind 1, s.343-353

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]