Hans Aas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Petter Aas
Hans Aas.jpg
Hans Aas rundt 1930.
Foto: Byhistorisk samling, Oslo Museum.
Født22. september 1880
TromsøRediger på Wikidata
Død5. august 1960 (79 år)
Beskjeftigelse Politiker, fagforeningsperson, esperantistRediger på Wikidata
Parti Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske PartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norsk
Medlem av Arbeidernes esperantoforbundRediger på Wikidata

Hans Petter Aas (født 22. september 1880 i Tromsø, død 5. august 1960)[1] var en norsk fagforeningsmann og politiker, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti.

Aas ble fagorganisert i 1906, og leder av Norsk bokbinder- og kartonasjearbeiderforbund i 1914. Dette vervet hadde han helt til 1930. I årene 1920 til 1923 og 1927 til 1929 satt han også i AFLs sekretariat.[2] I sekretariatet ugjorde han sammen med Elias Volan en klar opposisjon. De var begge frontfigurer i datidens store fagligpolitiske strider i AFL, både når det gjaldt norske streikekamper og spørsmål om fagbevegelsens internasjonale tilknytning. Begge ble ekskludert i 1929.

Partipolitisk hadde han først flere verv i Arbeiderpartiet, som formann i Grorud kretsforening av DNA og som sekretær i Aker Arbeiderparti. Han var også medlem av Akers herredsstyre. Da NKP ble dannet ved den store partisplittelsen i 1923 fulgte Aas kommunistene. En tid satt han også i partiets ledelse. Han var forretningsfører i NKPs sentrale avis Arbeideren i Oslo, deretter i partiets Vestlands-avis Arbeidet i Bergen.[3] Senere arbeidet Aas som bokbinder og revisor.[4]

Aas var esperantist, og sentral da Arbeidernes esperantoforbund kom i stand i 1924, med bred støtte både fra fagbevegelsen og arbeiderpartiene: AFL rykket ut sammen med NKP, DNA og NSA. I et felles opprop understreket de esperantismens betydning for klassekampen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS, Norske Gravminner
  2. ^ «Aas, Hans», Arbeidernes leksikon bind VI, Arbeidermagasinets forlag (1936)
  3. ^ «En gammel partiveteran død», Friheten 9. august 1960.
  4. ^ Side 297. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  5. ^ Side 522. Per Maurseth: Gjennom kriser til makt 1920-1935. Bind 3 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden (1987) ISBN 82-10-02753-0.