Hans Hildebrand
| Hans Hildebrand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. april 1842 Stockholm | ||
| Død | 2. februar 1913 (70 år) Oscars församling[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog og riksantikvar | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | Elin Maria Charlotta Martin | ||
| Far | Bror Emil Hildebrand[3][2] | ||
| Søsken | Emil Hildebrand | ||
| Barn | Karl Hildebrand[4] Hedvig Carlander[4] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[5][6] | ||
| Gravlagt | Solna kyrkogård (1913)[7] | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Svenska Akademien[8] Det ungarske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det russiske vitenskapsakademi Fredrika Bremer-förbundet (1905) (ledamot)[9] | ||
Hans Hildebrand, født 5. april 1842 i Stockholm, død 2. februar 1913, var en svensk arkeolog, numismatiker, museumstilsatt, riksantikvar og kvinnesaksforkjemper. Han var medlem av Svenska Akademien i perioden 1895-1913 og sekretær i Vitenskapsakademiet i perdioden 1879-1907. Internasjonalt er han kjent for å være den første som delvis utarbeidet en ny og betydelig arkeologisk metode, typologi, noe som ble fullført av Oscar Montelius. Han var medstifter og den første lederen i Fredrika Bremer-förbundet i perioden 1884–1903.
Hans Hildebrand var sønn av Bror Emil Hildebrand og Anna Mathilda Ekecrantz. Han var også bror til Emil Hildebrand. Han ble i 1867 gift med Elin Maria Charlotta Martin.
Karrieren[rediger | rediger kilde]
Hans Olof Hildebrand ble tatt opp som student i Uppsala 1860. Han avla kandidateksamen innen filosofi i 1865, og ble året etter forfremmet til doktor innen filosofi. Allerede som student tjenestegjorde han under feriene i Statens historiska museum. I 1865 ble han ansatt som extra orinarie amanuens i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.
Årene 1870 og 1871 gjorde han, i egenskap av Letterstedtsk stipendiat en utlandsreise. I 1871 ble han utnevnt til førsteamanuens ved Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Som representant for akademiet deltok han i flere arkeologiske kongresser. I 1879 etterfulgte han sin far som riksantikvar, sekretær i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien og garde des médailles. Han ble i 1866 medlem av og sekretær i Samfundet för utgifvande af handskrifter om Skandinaviens historia, en posisjon han forlot i 1896. I 1873 deltok han i stiftelsen av Antropologiska sällskapet, han ble i 1874 medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, i 1881 av Vetenskaps- och Vitterhetssamhället, i 1890 av Vetetenskapssocieteten, i 1891 av Vetenskapsakademien og i 1895 av Svenska akademien, etter Fredrik August Dahlgren på stol nummer 6.[10]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Listen under er ikke komplett:
- Svenska folket under hednatiden (1866) prisbelønt akademisk avhandling
- Lifvet på Island under sagotiden (1867)
- Afrika i våra dagar (1868)
- Statens historiska Museum och K. Myntkabinettet (1873)
- Den vetenskapliga fornforskningen (1873)
- Lärobok i gamla historien (1873)
- De förhistoriska folken i Europa (1873–1875)
- Folkens tro om sina döda (1874)
- Den kyrkliga konsten under Sveriges medeltid (1875)
- Sveriges medeltid, senare skedet, 1350--1521 (1876–1877)
- Fynden i Troas och Homerus Troja (1878)
- Från äldre tider (1882)
- The industrial arts of Scandinavia in the pagan time (1883)
- Heraldiska studier (1883)
- Visby och dess minnesmärken (1892–1893)
- Skara domkyrka (1894 med mere)
Blader og artikler[rediger | rediger kilde]
I 1870 begynte Hildebrand å utgi Ant. tidskrift för Sverige, og fra 1872 Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Månadsblad. Han skrev en rekke artikler i Pedagogisk Tidskrift, Litteratur-Tidskrift, Antiqvarisk Tidskrift för Sverige, med flere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ church death record, «Oscars kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6025/F I/2 (1912-1916), bildid: 00030170_00038», side(r) 37, besøkt 14. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Hans O H Hildebrand», Svensk biografisk leksikon-ID 13584[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Maria Magdalena kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/SSA/0012/C I a/13 (1834-1854), bildid: C0055206_00173», side(r) 321, besøkt 14. april 2018, «60,5,27,Hans Olof Hildebrend.....Riksantiquri? Bror Emil Hildebran ?? dess Hustru Anna Math(ilda) Ekecrantz.....»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Swedish Census 1890, oppført som Hildebrand, Hans Olof Hildebrand, f. 1842 i Stockholm, Riksantikvarie, sok.riksarkivet.se, besøkt 14. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Till regeringen från svenska kvinnor ingifna skrifvelser i rösträttsfrågan 1905–1906, www2.ub.gu.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ FinnGraven.se, «Hans Olof Hildebrand»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister hildebrand-hans, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Till regeringen från svenska kvinnor ingifna skrifvelser i rösträttsfrågan 1905-1906», utgitt 1906, besøkt 3. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ledamotsregister: Hildebrand, Hans». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016.
| Forgjenger: Fredrik August Dahlgren |
Svenska Akademien, Stol nr 6 (1895–1913)
|
Etterfølger: Sven Hedin |