Hans Baur

Johann Peter Baur
Født	19. juni 1897; Ampfing, Bayern
Død	17. feb. 1993 (95 år); Herrsching, Bayern
Beskjeftigelse	Flyger, militært personell, flysoldat
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Westfriedhof
Medlem av	Schutzstaffel
Utmerkelser	Jernkorset
Kallenavn	Hans Baur
Troskap	Tyske keiserriket; Tyskland
Våpenart	Luftwaffe
Tjenestetid	1915–1918, 1933–1945
Militær grad	Gruppenführer
Enhet	Kaiserliche Armee; Schutzstaffel
Kommandoer	Die Fliegerstaffel des Führers
Deltok i	Første verdenskrig; Andre verdenskrig
	Hans Baur på Commons

Hans Baur eg. Johann Peter Baur (født 19. juni 1897, død 17. februar 1993) var en tysk flyver som blant annet tjenestegjorde som Adolf Hitlers personlige pilot. Han hadde graden gruppenführer i SS og var leder av flyenheten «Reichsregierung».

Flyverutdannelse under første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Baur ble under første verdenskrig innkalt til feltartilleriet i Kaiserliche Armee i 1915 og fikk opplæring ved flyplassen ved Augsburg. Han ble deretter overført til hærens flyavdeling. Han skal ha skutt ned seks fiendtlige fly under krigen, og han ble tildelt Jernkorset av første klasse.

Da det tyske militærvesen ble sterkt demobilisert som følge av Versaillestraktaten, måtte Baur forlate militæret. Han var en periode med i Freikorps Epp under ledelse av Franz Ritter von Epp, men fikk arbeid som flykurerer for militærpost og stasjonert i Fürth.

Pioner i kommersiell flytrafikk[rediger | rediger kilde]

I årene 1921 til 1923 var han flyver i Bayrische Luftlloyd, deretter for flyprodusenten Junkers Flugzeug und Motorenwerke. Her sto han blant annet for åpningsturen med en Junkers F13 for ruten München-Wien.

Da Lufthansa ble opprettet i 1926, var han en av selskapets seks første piloter, og fløy i mai 1928 åpningsturen på ruten München-Milano-Roma, og 1. april 1931 fløy han åpningsturen på ruten Berlin-München-Roma, og blant passasjerene var nuntius Eugenio Pacelli, Arturo Toscanini og tsar Boris III av Bulgaria.

Flyver for Adolf Hitler[rediger | rediger kilde]

Han ble pilot for Adolf Hitler i forbindelse med valgene i 1932. Etter at Hitler ble tysk kansler året etter, fløy han et Junkers Ju 52-fly. På bakgrunn av Baurs mange flytimer for Lufthansa, og hans dyktighet under første verdenskrig, da han blant annet hadde greid å starte motoren igjen midt under et stup mot bakken etter en motorstopp, valgte Hitler personlig Baur som sin pilot. Baur hadde siden 1926 vært medlem av NSDAP.

Baur ble utnevnt til sjef for Hitlers personlige flyskvadron, Die Fliegerstaffel des Führers, som først var plassert i München. Siden Luftwaffe ennå formelt sett ikke var etablert, ble Baur utnevnt til standartenführer i SS, slik at Baur skulle ha den autoritet som var nødvendig for å sikre Hitlers personlige sikkerhet. Blant Baurs første oppgaver var å utvide flyflåten og utarbeide sikkerhetsinstrukser. Av Lufthansas direktør Erhard Milch ble ytterligere en Ju-52/3M stilt til disposisjon.

Etter Hindenburgs død i 1934 fikk Hitler friere tøyler til å reorganisere regjeringen, og opprettet da Regierungsstaffell («Regjeringsskvadronen») med Baur som sjef og stasjonert på Tempelhof i Berlin. Denne hadde ansvaret for transportbehovet for regjeringsmedlemmene og de øverste generalene, og disponerte en flåte på åtte fly med en kapasitet på 17 passasjerer hver.

Tidlig i 1939 mente Baur at Hitler trengte et bedre fly, og et av de nyutviklede Focke-Wulf Fw 200 ble anskaffet som Hitlers personlige fly. Flyet hadde opprinnelig 26 passasjerplasser da det var utviklet til kommersiell flytrafikk for Lufthansa, men ble spesialinnredet etter Hitlers behov. Dette forble Hitlers fly fram til det ble ødelagt av amerikanske bomber under et bombeangrep 18. juli 1944.

I september 1939 ble skvadronen igjen kalt Die Fliegerstaffel des Führers og fikk en egen logo på flynesene, et svart ørnehode på hvit bakgrunn inne i en rød ring.

Krigens avslutning[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen, ble Baur først utnevnt til brigadeführer (31. januar 1944) og deretter gruppenführer 24. februar 1945. I krigens siste dager, var han sammen med Hitler i Førerbunkeren og arbeidet med mulige evakueringsplaner for Hitler og sørget for å ha tilgjengelig åpne flystriper som kunne brukes til evakuering under slaget om Berlin. I de siste dagene hadde han en Fieseler Fi 156 stående på en improvisert flystripe på en tidligere gate i Tiergarten nær Brandenburger Tor. Denne flystripen ble benyttet av Hanna Reitsch da hun fraktet Robert Ritter von Greim inn og ut av Berlin i dagene 26. – 28. april 1945.

Etter Hitlers selvmord, prøvde Baur, sammen med blant andre Martin Bormann å ta av på denne flystripen, men denne var for mye revet opp av sovjetisk bombardement. Under flukten mot de britisk/amerikanske linjene, mistet han kontakten med Bormann, og ble selv skutt i det ene benet, slik at det senere måtte amputeres.

Han satt deretter ti år i sovjetisk krigsfangenskap, før han ble returnert til Tyskland i 1955. Året etter ga han ut sin selvbiografi Ich flog Mächtige der Erde («Jeg fløy verdens mektigste») (Verlag Albert Pröpster, Kempten (Allgaü)1956). Boken er en ren beskrivelse av hans virke som flyver inklusive samtaler med Hitler om dagligdagse og flyrelaterte tema. Boken inneholder ingen politiske eller etiske refleksjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Hans Peter Baur, Find a Grave-ID 7629875, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2aca5579e1431ce21e44764ded3dbf2d5888c680-1] Find a Grave, oppført som Hans Peter Baur, Find a Grave-ID 7629875, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-134f828d506b6509ff41bf868a72bd5450fc3863-2] Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e5823a4f28d35706cd7a689da3822f942b5306e6-3] Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]