Hopp til innhold

Hammerfest (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hammerfest
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneHammerfest
Postnummer9601, 9602, 9603 Hammerfest
Areal2692,84 km²
Befolkning7995[a] (2025)
Bef.tetthet3 innb./km²
Høyde o.h.34 meter
Kart
Hammerfest
70°39′48″N 23°40′56″Ø

Hammerfest by er en by i Hammerfest kommune, nordvest i Finnmark fylke. Byen ligger på vestsida av Kvaløya på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.[1]. I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».[2]

Navnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (norrønt: hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f.eks. båter).[3]

Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid.

Byen har en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble satt i gang høsten 2007 I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med Meridianstøtta på Fuglenes som markerer det nordligste målepunktet i Struves meridianbue.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Historikken er delvis basert på ei liste fra Høgskolen i Volda[4]

Telegrafstasjon og telefonsentral i Hammerfest på slutten av 1800-tallet.
GassterminalenMelkøya startet opp 2007. Equinor er operatør for utbygging og drift.

Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggenhet gjorde at byen var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge. Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest, den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge. Hammerfest får sin første lege i 1792.

Napoleonskrigen

[rediger | rediger kilde]

Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-mann kystforsvarstropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset for troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.

Britisk angrep

[rediger | rediger kilde]

22. juli 1809 kom det forventede britiske angrepet med briggene Snake og Jobb [5]. Før skipene nådde Hammerfest, hadde de britiske fartøyene plyndret Hasvik, og la fiskeværet i grus. Den påfølgende kampen mellom Hammerfests to kanonbatterier og de britiske krigsskipene med totalt 32 kanoner var overraskende intens og endte ikke før de norske kanonene hadde gått tom for krutt, etter et slag på 90 minutter. Begge de angripende krigsskipene ble truffet av en rekke kanonkuler og mistet minst en mann, en sjømann som ble gravlagt på den lokale kirkegården. Under slaget hadde byens befolkningen vært i stand til å flykte med det meste av byens verdier, men de britiske krigsskipene ble likevel liggende i Hammerfest i åtte dager. Under oppholdet plyndret britene alt de kunne få tak i, inkludert kirken donasjonsboks og noe av kirkens sølv.

Etter raidet ble Hammerfest en garnisonsby med vanlige styrker og mye bedre og utvidet festningsverk. En liten flotilje av robåter bevæpnet med kanoner opererte ut av Hammerfest under resten av Napoleonskrigene.

1830–1890

[rediger | rediger kilde]
  • Rundt 1830: Byen unngår så vidt en koleraepidemi.
  • 1839: Hammerfest får sin første ansatte brannmann.
  • 1859: Det første fyret i Finnmark blir bygd på Fuglenes. Den første reguleringsplanen for byen blir utformet.
  • 1868: Det første vannverket i byen blir bygget.
  • 1870: En telegrafstasjon som blir brukt av hele Finnmark, blir bygget.
  • 1882: St. Vincents hospital (katolsk) etablert i Hammerfest

Struves meridianbue 1816–1855

[rediger | rediger kilde]
  • i 1845 tar Norge del i oppmålingen av jordas form og størrelse som omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Struves meridianbues nordligste punkt er ved meridianstøtten i Hammerfest. Det ble bygget signalpunkt som varder på fjellet Tyven, Håja, Seilandstuva og Gosviktind som fungerte som siktepunkt for å kunne beregne lengden av sidene. Disse ble mest sannsynlig bygd av lokale, og de fleste vardene står autentisk i dag. Dette omfattende vitenskapelige oppmålingsrabeidet er i dag innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.[død lenke]

Bybrannen i 1890

[rediger | rediger kilde]

Hammerfest ble rammet av en bybrann i 1890 som startet i bakeriet og som brente ned nesten halvparten av byens hus. Etter brannen mottok Hammerfest donasjoner og humanitær bistand fra hele verden. Den største enkeltdonoren var keiser Wilhelm II av Tyskland. Keiseren hadde personlig besøkt byen flere ganger med yachten sin.

Under gjenoppbyggingen av byen ble Haakon Hauan ansatt som fungerende stadsingeniør.[6]

1890–1940

[rediger | rediger kilde]
  • 1891: Hammerfest ble den første byen i Norge som hadde elektrisk gatebelysning.
  • 1910: Norges Bank etablerer avdeling i Hammerfest
  • 1911: Vestfinmarkens Damskipsselskap dannet i Hammerfest (senere FFR)
  • 1915: Finmarkens Privatbank, etablert i Hammerfest (nå Dnb)
  • 1926: Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg på Fuglenes
  • 1936: St. Vincents hospital flytter inn i nytt bygg
  • 1937: Hammerfest Gravkapell ferdigstilt (i dag byens eldste bygning)

Hammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.[7]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Hauen kapell - det eneste gjenværende bygget i Hammerfest fra før andre verdenskrig.
Tysk veiskilt i Hammerfest i 1941.
Tysk soldat på vaktpost under andre verdenskrig i 1943 med utsyn over bygda Forsøl i Hammerfest.

Etter angrepet på Norge under i 1940 okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Hammerfests betydning for tyskerne økte dramatisk etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Okkupantene installerte tre kystbatterier i og rundt Hammerfest, en med fire 10,5 cm kanoner på Melkøya nær byen, ett med tre 10,5 cm kanoner på en høyde rett utenfor byen og et siste batteri med kasematt 13 cm kanon på Rypklubben i Rypefjord.

Den viktigste tyske ubåtbasen i Finnmark lå i Hammerfest og fungerte som en sentral forsyningsbase for skipene som angrep de allierte forsyningskonvoiene til Russland.[8] Luftwaffes sjøfly var basert på en improvisert sjøflybase i Rypefjord.[9] Garnisonen i Hammerfest ble også beskyttet av rundt 4 000 landminer og et stort antall anti-luftskyts.

I løpet av den lange retretten fra Murmanskfronten klarte ikke tyskerne å transportere tropper sjøveien lengre øst på grunn av det massive sovjetiske luftvåpenets angrep. Dermed ble Hammerfest høsten 1944 tyskernes viktigste havn i Finnmark.[10]

14. februar slapp russiske fly spreng- og brannbomber over byen for første gang, men skadene var små. 29. august var det et tilsvarende, men langt kraftigere luftangrep der en rekke bygninger og gater i sentrum ble ødelagt, i tillegg til at to skip i havna ble senket.[11] Skipene som sank, var de lokale godsbåtene Tanahorn og Brynilen.[12][13]

Befolkningen i Hammerfest ble høsten 1944 tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten, etter at Murmanskfronten på den nordlige delen av østfronten ble presset inn i Øst-Finnmark. Hele Finnmark, inkludert Hammerfest, ble plyndret og brent til grunnen av tyskerne da de trakk seg tilbake i 1945. Den siste delen av byen ble ødelagt da tyskerne forlot byen 10. februar 1945. Det eneste som var igjen, var byens lille begravelsekapell, bygget i 1937.[11] Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms forteller historien om hvordan krigen rammet Hammerfest og hvordan byen ble gjenoppbygd etter krigen. De sovjetiske styrkene i Øst-Finnmark ble trukket tilbake i september 1945.

Miner og ammunisjon fra andre verdenkrig blir fremdeles funnet i Hammerfest-området.[14]

Etter 1945

[rediger | rediger kilde]
  • 1954: St. Elisabeth hospital ferdigstilt
  • 1956: Hammerfest sykehus på Fuglenes ferdigstilt
  • 1965: Hesteskoblokka, BYBO, ferdigstilt. 124 leiligheter
  • 1974: Hammerfest lufthavn åpnes 30 juli
  • 1980: «Ross Rigg» starter leteboring på Tromsøflaket. Forsyningsbase etableres i Hammerfest
  • 1989: Hammerfest feirer 200-årsjubileum som by.
  • 2007: SnøhvitanleggetMelkøya settes i drift i september. Dette er Nord-Norges største industriutbygging

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Hammerfest lufthavn ligger bare en halvtimes gange fra bysentrum.

Hammerfest by har veisamband med riksvei 94 sørover via Rypefjord og Kvalsund til Skaidi og europavei 6. Fylkesvei 872 går mellom sentrum og Hammerfest lufthavn, fylkesvei 8124 fortsetter derfra til Forsøl. Fylkesvei 871 forbinder Rv94 med Hammerfest havn.

Hammerfest lufthavn ligger på Fuglenes, ca. 30 minutters gange fra Hammerfest sentrum. Fra Hammerfest har Widerøe ruter til Tromsø og Sørkjosen i Troms og til Alta, Vadsø, Kirkenes, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø i Finnmark. I tillegg flyr Bristow Norway til diverse offshoreinstallasjoner.

Hurtigruteskipet MS «Nordlys» i Hammerfest juni 2005

Hurtigrute og hurtigbåter

[rediger | rediger kilde]

Hammerfest er stoppested for Hurtigruten. Hurtigruten kommer til Hammerfest hver dag klokka 11.30 (sørgående) og 05.30 (nordgående). Det er hurtigbåtsamband fra Hammerfest til Alta og Hasvik, Akkarfjord, Kårhamn, Lotre, Langstrand, og Øksfjord og Loppa. Fredag og søndag er det forbindelse til Rolvsøy, Ingøy og Havøysund.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Hammerfest har en offentlig videregående skole, Hammerfest vidaregående skole

UiT Norges arktiske universitet har en avdeling i Hammerfest som tilbyr sykepleierstudium. Det ligger rett ovenfor Hammerfest sykehusFuglenes.

Kultur og severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Meridianstøtten ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.

Hammerfest har et rikt kulturliv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset har blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser.[15] Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.

I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.

En annen populær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet som gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–1883. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–1984 ble Varden gjenreist. Det er også bygd en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.

I rådhusparken står det en fontene som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest sentrum ble etablert 1998.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser historien rundt tvangsevakuering og nedbrenningen 1944 og 1945, og gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. Museet har også en arkeologisk utstilling, samt kafé og butikk. Museet åpnet i 1998.

Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia. [16]

Byen har sin egen sang, Hammerfestsangen.

Hovedkontoret til Finnmark Dagblad.

Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2020 hadde avisa et opplagstall på 7 853. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 371 i 2020.[17]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

ifølge Hammerfest kommune[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.hammerfest.no/verdens-nordligste-by.154724.no.html Arkivert 13. august 2013 hos Wayback Machine. "Verdens nordligste by" Hammerfest kommune (besøkt 3. mars 2014)
  2. ^ «"Verdens nordligste by" - Hammerfest kommune». www.hammerfest.kommune.no. Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 16. juni 2016. 
  3. ^ Kortner, Olaf et. al. (1993). Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 6. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 354. ISBN 82-573-0581-2. 
  4. ^ Arkivert 2009-04-01 hos Wayback Machine
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2014. Besøkt 3. mars 2014.  Historiske gløtt, Hammerfest Historielag (besøkt 3. mars 2014)
  6. ^ Sivertsen, Jørgen (1889–1970) (1973). Hammerfest: 1789–1914. [Hammerfest]: Kommunen. s. 256. ISBN 8271310011. 
  7. ^ Statistisk årbok 2000, historisk statistikk Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901, lest på nett 30.jan 2013.
  8. ^ Knudsen, Svein Aage (2006). Ubåtkrig - tyske ubåtmannskaper i norske farvann 1940–1945. Arendal: DANOR Forlag AS. s. 133. 
  9. ^ Hafsten, Bjørn (1991). Flyalarm - luftkrigen over Norge 1939–1945 (1st utg.). Oslo: Sem og Stenersen. s. 319. ISBN 82-7046-058-3. 
  10. ^ Gamst, Thorbein (1984). Finnmark under Hakekorset - Festung Finnmark. Arendal: Agdin Forlag. s. 137–141. 
  11. ^ a b Ringdal, Nils Johan (1995). «Hammerfest». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (på norsk). Oslo: Cappelen. s. 153. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 15. mars 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 20. februar 2014. 
  12. ^ Lawson, Siri Holm. «D/S Tanahorn». Warsailors.com. Besøkt 20. februar 2010. 
  13. ^ Lawson, Siri Holm. «M/S Brynilen». Warsailors.com. Besøkt 20. februar 2014. 
  14. ^ «300 kg German mine blown up». Finnmark Dagblad. 
  15. ^ «Innhold Arktisk Kultursenter (AKS)». Arktisk Kultursenter. Arkivert fra originalen 22. juli 2014. Besøkt 5. mars 2014. 
  16. ^ «Isbjørnklubbens historie». Isbjørnklubben. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 4. mars 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 20. februar 2014. 
  17. ^ Opplagstallene for avisene i Finnmark - iFinnmark 22. septembeer 2021
  18. ^ «Fakta om Hammerfest kommune». Hammerfest kommune. 3. februar 2023. Besøkt 3. februar 2023.