Halvor Aschehoug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvor Aschehoug
Født1. september 1786
Rakkestad
Død10. desember 1829 (43 år)
Idd
Far Thorkild Aschehoug
Barn Torkel Halvorsen Aschehoug
Beskjeftigelse Prest, politiker
Nasjonalitet Norge

Halvor Thorkildsen Aschehoug, (født 1. september 1786 i Rakkestad prestegjeld, død 10. desember 1829) var en norsk prest og stortingsrepresentant.

Han var sønn av prost Thorkild Aschehoug og ble i 1820 gift med Anne Kirstine Darre, datter av major Niels Stockfleth DarreToten. Han var far til Torkel Halvorsen Aschehoug.

Han fikk undervisning i Borgerdydsskolen i København og tok examen artium i 1803. Året etter tok han forberedende prøve i filosofi. Deretter studerte han juridiske fag og var ansatt i det danske rentekammer i fem år. Men i 1809 tok sluttet han der og begynte å studere teologi. Han ble cand.theol. med laud 12. januar 1813, og året etter tok han praktikum med samme karakter. Deretter var han to år i København som lærer i flere offentlige skoler. 2. februar 1817 ble han konstituert som sokneprest i Ås, og 3. juni 1820 ble han så utnevnt til sokneprest i Idd.

Halvor Aschehoug var stortingsmann for Smålenenes amt i 1824-25 og 1827-29.[1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • 18. Aschehoug, Halvor, i Bernt Moe, Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845 (1845)
  1. ^ Biografisk informasjon om Halvor Aschehoug NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv