Halvdan Kvitbein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Halvdan Kvitbein
Født 7. århundre
Død 8. århundre
Far Olav Tretelgja
Barn Øystein Halvdansson, Q16573125

Halvdan Kvitbein (levde ca. 710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med[1].

Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve.

Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge.

Hva det beskrivende kallenavnet ‘Kvitbein’ står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet.

Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal.

Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske:

Så sier Tjodolv:
Hvermann vet
at Halvdan'
saknet ble
av stridsmeklere;
for Hel sjøl
til steinrøysa
tjodkongen
på Toten tok,
og Skæreid
i Skiringssal
står bøyd over
brynjekongen.[2]

Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt[3].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlason, Ynglingesagaen (Heimskringla), kap. 44
  2. ^ Tjodolv, Ynglingatal, vers 22
  3. ^ Ynglingesagaen, kap. 46


Forgjenger:
 Halvdan Gulltann 
Konge av Solør
(?–?)
Etterfølger:
 Øystein Halvdansson