Hallbjørn halvtroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Hallbjørn halvtroll
Nasjonalitet Norge

Hallbjørn halvtroll (Hallbjǫrn hálftrǫll), sannsynligvis født siste halvdel av 700-tallet, var en norsk herse (høvding) fra Ramsta (Hrafnista) utenfor Namdalen i Nord-Trøndelag. Om hans liv har vi få opplysninger, men han er en betydelig bifigur i fornaldersagaen Kjetil Høngs saga.

Hans navn forekommer også i genealogiske navnelister i både Landnámabók, i Skáldatal samt i flera sagaer, som Egils saga, Njåls saga och Gisle Surssons saga.

Hallbjørns slekt[rediger | rediger kilde]

Den informasjonen om Hallbjørn som finnes i slektshistorien er at han var sønn til Ramstaættens «patriark», Ulf den modige, og at han selv var far til Kjetil Høng (Ketill hængr eller hœngr, tilnavnet betyr «hannlaks»). Ramsta-sagaenes[1] hovedpersoner stammer alle fra denne Kjetil. Grim Lodenkinn var hans sønn, Orvar-Odd var hans sønnesønn, og Ån Bogsveige («Buespenneren») var hans datterdatters sønn.

Fra Kjetin Høng går det slektsledd også til Island. Hans datter Ravnhild ble gift med Torkel Namdalsjarl og fikk sønnen Kjetil Høng (den yngre) og som utvandret etter å ha kommet i konflikt med kong Harald Hårfagre. Han ble en av landmåmsmennene på Island[2].

Egils saga nevner at Hallbjørn hadde en søster ved navn Hallbera[3]. Hun var mor til Ulv, også kalt Kveldulv som også flyktet til Island som landnåmsmann. Han ble far til Grim – Skallagrim Kveldulvsson som igjen ble far til Egil Skallagrimson.

Kjetil Høngs saga[rediger | rediger kilde]

Den eneste sagaen som setter Hallbjørn inn i en fortellende sammenheng er Kjetil Høngs saga, den første av de fire såkalte Ramstasagaene. Hallbjørn sies der å ha vært en mektig høvding over «bøndene i nord». Jakt, fiske og jordbruk har vært hans utkomme, men ellers får vi ikke vite mye om hans liv. Vi kjenner heller ikke navnet på hans kone.

Tilnavnet «halvtroll» tyder på at han og søsteren Hallbera har samisk mor[4][5] Likheten mellom navnene Hallbjørn og Hallbera («bera» betyr binne, hunnbjørn) tyder på at de har vært helsøsken. At samer er kalt «troll» har sannsynligvis bakgrunn i at de ble betraktet som trollkyndige.[6][7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Til Ramsta-sagaene regnes de fire fornaldersagaene Kjetil Høngs saga, Grim Lodenkinns saga, Orvar-Odds saga og Ån Bogsveiges saga
  2. ^ Landnámabók, kap. 344
  3. ^ Egils saga, kap. 1.
  4. ^ Jónsson (1908), s. 170.
  5. ^ Pálsson (1999), s. 31, 46.
  6. ^ Finnur Jónsson (Sveinbjörn Egilsson), Lexicon poeticum, København 1931. Oppslagsord: Troll, trǫll
  7. ^ Pálsson (1999), s. 29.
  8. ^ Ólason (1994), s. 103ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eric Christiansen (2006), The Norsemen in the Viking Age, Blackwell. ISBN 978-1-4051-4964-8
  • Finnur Jónsson (1908), Tilnavne i den islandske oldlitteratur, København.
  • Britt-Mari Näsström (2006), Bärsärkarna. Vikingatidens elitsoldater, Norstedts. ISBN 978-91-1-301511-8
  • Vésteinn Ólason (1994), "The marvellous North and authorial presence in the Icelandic fornaldarsaga" i (Roy Eriksen, red.) Contexts of Pre-novel Narrative: The European Tradition, Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-013883-2
  • Hermann Pálsson (1999), "The Sami People in Old Norse Literature" i Nordlit nr 5 (1999).