Halhul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halhul
LandPalestinas flagg Palestina
Areal37,3 km²
Høyde o.h.1 020 meter
Kart
Halhul
31°34′44″N 35°05′57″Ø
Halhul på Commons
Halhul i guvernementet Hebron, nord for Hebron by.

Halhul (arabisk حلحول, Ḥalḥūl) er en palestinsk by som ligger sør på Vestbredden, 5 km nord for Hebron i guvernementet Hebron. Byen grenser til Sa'ir og Ash-Shuyukh i øst, Beit Ummar og Al-Arroub flyktningleir i nord, og Kharas og Nuba i vest.[1] Den ligger 916 m.o.h og er den høyestliggende bosetning i Palestina.[1] Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde byen et folketall på 22 108, hovedsakelig muslimer, i 2007.[2]

Byen ligger på toppen av Nabi Yunis, det høyeste punktet på Vestbredden med 1 030 meter over havet. Byen har et landareal som dekker om lag 37,335 km².[3] Den israelske bosetningen Karmei Tzur ligger i utkanten av Halhul.[4] Halhul er omgitt av mange eldgamle gravhuler.

Ifølge jødisk, kristen og muslimsk middelaldertradisjon ligger gravene til de bibelske profeter Gad og Natan i Halhul. En annen muslimsk tradisjon plasserer også Jonas grav i byen. Gravstedet, som tidligere var erklært et hellig sted under det israelske styret, blir nå forvaltet av Den palestinske selvstyremyndigheten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

Det arabiske navnet har bevart stedets bibelske navn (hebraisk חַלְחוּל; gresk Αἰλουά/Άλοόλ, latin Alula,)[5] som man tror er et kanaanittisk ord for «å skjelve (av kulde)».[1] Ifølge Bibelen hørte Halhul til Juda, i et ulendt landskap nær Beth-zur.[6] Bibelforskeren Edward Robinson identifiserte den moderne byen med «Halhul» nevnt i Josvas bok.[7] John Kitto skrev at det moderne navnet er identisk med navnet i den hebraiske Bibelen, og har dermed vært uendret i mer enn 3 300 år.[8]

Ruinene av Beit Zur i 1925.

Arkeologiske utgravninger i Burgh e-Sur har avdekket ruiner av en festningsby fra oldtiden, datert til midten av bronsealderen, trolig tilknyttet Hyksos. Byen ble ødelagt under et egyptisk raid på 1600-tallet f.Kr. og lå i ruiner i over 300 år. I begynnelsen av jernalderen på 1000-tallet f.Kr. ble den bosatt på nytt av israelittene. Bibelen nevner at Rehoboam forsterket forsvarsverkene i byen. Omkring 1000 f.Kr. ble byen fraflyttet og så langsomt bosatt igjen til omkring 650 f.Kr. da den var en travel by. Halhul ble ødelagt likesom Jerusalem og Tempelet, av Nebukadnesar II da han invaderte kongedømmet Judea i 587 f.Kr. Byen nevnes igjen i krønikene om slagene mellom Selevkideriket og Det ptolemeiske kongedømme. Den ble forsterket av Judas Makkabeus etter hans seier i slaget ved Beth Zur i nærheten. Etter at edomittertrusselen ble fjernet av Johannes Hyrkanos forfalt byen. Den ble igjen forsterket bare 150 år senere, under Bar Kokhba-opprøret.[9]

Det er funnet store mengder keramikk med inskripsjoner på gammelhebraisk, de fleste av dem sier «Til kongen» og nevner navn på steder i nærhetenn. Håndtak med jødiske navn inskribert på gresk er funnet fra hellenistisk tid.[9]

Man har funnet hustufter av hus fra romersk og islamsk tid gravd dypt ned i de eldre bosettingslagene.[9] Blant annet har man funnet spor av mosaikk med skrift på gresk der det tidligere lå en kirke. Man har også funnet bysantinsk keramikk.[10]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Kronikøren Ali av Herat dokumenterte i 1173 at mens Halhul var en del av kongedømmet Jerusalem under korsfarerne, var den en landby der graven til Yunis ibn Matta (Jona sønn av Amittai) lå.[11] Under ajjubidene i 1226 ble det bygd en moské med én minaret i byen.[12] Samme året besøkte den arabiske geografen Yaqut al-Hamawi Halhul, og skrev at den lå mellom Hebron og Jerusalem og at graven til Jona lå her.[13]

Osmansk tid[rediger | rediger kilde]

Halhul ble, som resten av Palestina, en del av Det osmanske rike i 1517, og i skattelisten fra 1596 stod landsbyen oppført som en del av i Halil nahiya i Quds liwa. Alle innbyggerene var muslimer fordelt på 92 husholdninger, og de betalte skatt for hvite, bygg, vindruer og frukttre, tilfeldige inntekter, geiter og/eller bikuber.[14]

Den franske oppdageren Victor Guérin var i landsbyen i 1863 og estimerte at den hadde 700 innbyggere. Han nevnte graver datert fra jødisk tid hogde ut i berget, en kielde, Ain Ayoub (Jobskilden) på sørsiden av åsen, som gav vann til innbyggerene. Moskeen Djama'a Nebi Yunis (moskeen til profeten Jona) som var bygd av eldgamle steiner, var det ulovlig for utlendinger å komme inn i.[15]

I 1883 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine Halhul som en stor steinlandsby på en åstopp, med to kilder og en brønn.[16] Moskeen syntes å være en «moderne» bygning.[17]

Det britiske mandatet[rediger | rediger kilde]

Landsbyboerne venter på en filmfremvisning i frilluft, 1940.

I folketellingen i 1922 hadde Halhul et folketall på 1 927, alle muslimer.[18] Dette steg til folketellingen i 1931, da Halhul, sammen med med Kh. Haska, Kh. en Nuqta, Kh. Beit Khiran, Kh. Baqqar og Kh. ez Zarqa hadde et folketall på 2 523 i 487 hus. Foruten en kristen kvinne, var fortsatt alle muslimer.[19]

I juli 1939, under araberopprørene, var landsbyen åsted for brutale handlinger av det britiske Black Watch-regimentet. I et forsøk på å få landsbyboerne til å gi frå seg våpnene de var mistenkt for å skjule, ble alle mennene i landsbyen satt i solen med lite vann.[20] Elleve eldre og svake menn døde under sommersolen og mangel på vann. En annen mann hevdet han hadde skjult et våpen i ein brønn, men ble drept da det viste seg at han løy.[20]

I 1945 var folketallet i Halhul 3 380 arabere, som eide 37 334 mål land ifølge en offisiell landmåling.[21] Av dette var 5 529 mål for plantasjer og irrigert land, 13 656 for korn,[22] mens 165 mål var utbygd (urbant) land.[23]

Etter 1948[rediger | rediger kilde]

I 1949, etter den arabisk-israelske krig i 1948, og etter våpenhvileavtalen i 1949 kom Halhul under Jordan. I juni 1967 under Seksdagerskrigen ble Halhul erobret av Israel likesom resten av Vestbredden.

I mars 1979 innførte et israelske forsvar (IDF) et portforbud i Halhul som varte i 16 dager. To ungdommer, den ene en ung jente, ble skutt og drept av jødiske bosettere da de protesterte mot portforbudet.[24]

Halhul ligger i Område A av Den palestinske selvstyremyndigheten, og er helt underlagt palestinsk styre. Under den andre intifadaen konfiskerte Israel omkring 1 500 mål med land frd Halhul kommune.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d 'Halhul', ARIJ, 2000.
  2. ^ 2007 PCBS Census Palestinsk statistisk sentralbyrå. s.118.
  3. ^ Velkomen til Halhul: Town Statistics and Facts Sami Hadawi (Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral) via palestineremembered.com
  4. ^ Pekka Pitkänen, Josva, InterVarsity Press, 2010 s. 296.
  5. ^ Guérin, 1869, s. 284 -p.285
  6. ^ Eerdmans Dictionary of Bibelen. Amsterdam University Press. 31. desember 2000. s. 542. ISBN 978-90-5356-503-2. Besøkt 19. september 2015. 
  7. ^ Robinson, 1841, vol. 1, s. 319.
  8. ^ A cyclopædia of bibelske litteratur, ed. by J. Kitto. 1864. s. 199–200. Besøkt 19. september 2015. 
  9. ^ a b c Lexicon of Eretz Israel – Halhul (hebraisk)
  10. ^ Dauphin, 1998, s. 937
  11. ^ Ali of Herat sitert i le Strange, 1890, s.447.
  12. ^ Mujir ad-Din sitert i le Strange, 1890, s.448.
  13. ^ Al-Hamawi sitert i le Strange, 1890, s.447.
  14. ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 123
  15. ^ Guérin, 1869, s. 284 - 287
  16. ^ Conder og Kitchener, 1883, s. 305
  17. ^ Conder og Kitchener, 1883, s. 329
  18. ^ Barron, 1923, Table V, Underdistrikt of Hebron, s. 10
  19. ^ Mills, 1932, s. 32
  20. ^ a b Hughes, M. (2009) The Banality of Brutality: British Armed Forces and the Repression of Arab Revolt in Palestine, 1936–39, English Historical Review Vol. CXXIV No. 507, 314–354.
  21. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 50
  22. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 93
  23. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 143
  24. ^ Report of the Special Committee to investigate Israeli practices affecting the human rights av the inhabitans in the occupied territories[død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halhul&oldid=23906116»