Hafizullah Amin

Hafizullah Amin
Født		1. aug. 1929 Paghman (Nadir Shahs og Zahir Shahs styre)
Død		27. des. 1979 (50 år) Tajbeg-slottet (Den demokratiske republikken Afghanistan)
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Columbia University Teachers College, Columbia University
Parti		Afghanistans folkedemokratiske parti
Nasjonalitet		Den demokratiske republikken Afghanistan
Gravlagt		Tajbeg-slottet
Afghanistans 4. president
16. oktober - 27. desember 1979
Forgjenger		Noor Mohammed Taraki
Etterfølger		Babrak Karmal
Afghanistans statsminister
27. mars - 27. desember 1979
Forgjenger		Noor Mohammed Taraki
Etterfølger		Babrak Karmal
Afghanistans utenriksminister
1. mai 1978 - 28. juli 1979
Forgjenger		Mohammed Daoud Khan
Etterfølger		Shah Wali
Afghanistans forsvarsminister
28. juli - 27. desember 1979
Forgjenger		Mohammad Aslam Watanyar
Etterfølger		Mohammed Rafie
Generalsekretær for AFDP
16. oktober - 27. desember 1979
Forgjenger		Noor Mohammed Taraki
Etterfølger		Babrak Karmal

Hafizullah Amin (født 1. august 1929 i Qazi ved Paghman nær Kabul, drept 27. desember 1979 i Tajbegpalasset i Kabul) var en afghansk politiker og den andre presidenten i Afghanistan for det afghanske kommunistpartiet.

Liv og virke

Bakgrunn

Amin var født i landsbyen Qazi nær Kabul. Han studerte matematikk og fysikk ved universitetet i Kabul før han reiste til Columbia University i New York City der han tok mastergrad i 1957. Han forsøkte to ganger å ta doktorgraden, men strøk til eksamen begge gangene.^{[trenger referanse]}

Det var i USA at han før første gang hørte om de stalinistiske utrensninger i Sovjetunionen. Han ble begeistret for tanken om å få utryddet borgerskapet.

Politiker

Amin reiste hjem til Afghanistan i 1965 og sluttet seg til det afghanske kommunistpartiet der han ble et fremtredende medlem av den marxistisk-leninistiske Khalq-fraksjonen («folk»-fraksjonen).

Etter at Mohammed Daoud Khan ble drept i 1978 tok kommunistpartiet makten i landet. Noor Mohammed Taraki ble president i Den demokratiske republikken Afghanistan med Amin og Babrak Karmal som visestatsministre. Et forsøk på å innføre marxist-leninistiske reformer førte til omfattende motstand, og i februar 1979 ble USAs ambassadør Adolph Dubs drept. Khalq-fraksjonen fikk mer politisk makt, Karmal ble forvist til Europa og Amin ble statsminister i mars. Uroen fortsatte og regimet søkte støtte i Sovjetunionen. 8. oktober 1979 ble Taraki drept i en konfrontasjon mellom tilhengere av Taraki og Amin.

President

Amin ble da landets andre president. Regimet hans var fortsatt under press, og Amin forsøkte å styrke sitt maktgrunnlag og rensket antatte fiender ut av kommunistpartiet. Uroen fortsatte, og Amin drev en aggressiv politikk med å arrestere og henrette politiske motstandere.

Amin slo inn på en ytterliggående radikal politikk som ikke hadde sovjetisk støtte. Amin ble først forsøkt drept av KGB-agenter som forgiftet frokosten hans, men hans personlige lege klarte å redde livet hans.^{[trenger referanse]} Han ble senere drept av russiske fallskjermsoldater som stormet hans palass da Sovjetunionen invaderte landet 27. desember 1979. Under angrepet forstod ikke Amin hvem angriperne var; han trodde Sovjetunionen var på hans side og sa til som adjutant, «sovjeterne vil hjelpe oss». Adjutantsn assvart at det var sovjetere som angrep dem; Amin avviste først dette som en løgn. Bare etter at han hadde forsøkt forgjeves og kontakte generalstabens sjef, gikk det opp for ham.

Babrak Karmal ble den neste presidenten.

Referanser

Litteratur

• Adamec, Ludwig (2011). Historical Dictionary of Afghanistan. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-7815-0. 
• Amtstutz, J. Bruce (1994). Afghanistan: The First Five Years of Soviet Occupation. DIANE Publishing. ISBN 978-0788111112. 
• Arnold, Anthony (1983). Afghanistan's Two-party Communism: Parcham and Khalq. Hoover Press. ISBN 978-0-8179-7792-4. 
• Urban Terrorism: Myths and Realities. Pointer Publishers. 2009. ISBN 978-81-7132-598-6. 
• Braithwaite, Rodric (2011). Afgantsy: The Russians in Afghanistan, 1979–1989. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-983265-1. 
• A Study of Crisis. University of Michigan Press. 1997. ISBN 978-0-472-10806-0. 
• Camp, Dick (2012). Boots on the Ground: The Fight to Liberate Afghanistan from Al-Qaeda and the Taliban, 2001–2002. Zenith Imprint. ISBN 978-0-7603-4111-7. 
• Garthoff, Raymond (1994). Détente and Confrontation: American–Soviet relations from Nixon to Reagan. Brookings Institution Press. ISBN 978-0-8157-3041-5. 
• Gladstone, Cary (2001). «Afghanistan: a Country Study (edited by Blood, Baxter, Dupree, Gouttierre & Newell)». Afghanistan Revisited. Nova Publishers. ISBN 978-1590334218. 
• Isby, David (1986). Russia's War in Afghanistan. Osprey Publishing. ISBN 978-0-85045-691-2. 
• Jessup, John (1983). An Encyclopedic Dictionary of Conflict and Conflict Resolution, 1945–1996. Hoover Press. ISBN 978-0-313-28112-9. 
• Afghanistan: The Soviet Invasion and the Afghan Response, 1979–1982. University of California Press. 1997. ISBN 978-0-520-20893-3. 
• Male, Beverley (1982). Revolutionary Afghanistan: A Reappraisal. Taylor & Francis. ISBN 978-0-7099-1716-8. 
• Misdaq, Nabi (2006). Afghanistan: Political Frailty and External Interference. Taylor & Francis. ISBN 978-0415702058. 
• Rasanayagam, Angelo (2005). Afghanistan: A Modern History. I.B.Tauris. ISBN 978-1850438571. 
• Modern Afghanistan: A History of Struggle and Survival. I.B.Tauris. 2006. ISBN 978-1-84511-316-2. 
• Tomsen, Peter (2011). The Wars of Afghanistan: Messianic Terrorism, Tribal Conflicts, and the Failures of Great Powers. PublicAffairs. ISBN 978-1-58648-763-8. 
• Breeding Ground: Afghanistan and the Origins of Islamist Terrorism. Foreword by Richard Falk. Potomac Books, Inc. 2010. ISBN 978-1-59797-530-8. 
• A Brief History of Afghanistan. Infobase Publishing. 2007. ISBN 978-0-8160-5761-0.