Habibullah Khan
| Habibullah Khan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juni 1872 Tasjkent Samarkand | ||
| Død | 20. feb. 1919[1][2][3] (46 år) Afghanistan | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Abdur Rahman Khan | ||
| Søsken | Nasrullah Khan | ||
| Barn | Inayat Ullah Khan Amanullah Khan | ||
| Nasjonalitet | Afghanistan | ||
| Gravlagt | Kabul | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden | ||
Habibullah Khan (født 3. juni 1872, død 20. februar 1919) var emir i Afghanistan fra 1901 til 1919. Han var født i Tasjkent, Usbekistan og var den eldste sønn av emiren Abdur Rahman Khan, som han etterfulgte i kraft av å være førstefødt i 1901.
Habibullah var en relativt sekulær, reformvennlig hersker som prøvde å modernisere sitt land.[trenger referanse] Han arbeidet med å få vestlig medisin og annen teknologi til Afghanistan. I 1904 stiftet Habibullah Habiba-skolen samt et militærakademi. Han utga også den ukentlige avisen Siraj-ul-Akhbar på persisk, som talte for reformer. Han innførte forskjellige lovreformer og fjernet mange av de hardeste straffene. Andre reformer var bl.a. å avvikle den undertrykkende etterretningsorganisasjonen som hans far innførte.[trenger referanse]
Han holdt landet nøytralt under første verdenskrig, på tross av stadige forsøk fra sultanen av Det osmanske riket, åndelig leder av islam, på å innrullere Afghanistan på sin side. Han gjorde også mye for å minske spenning mot India og skrev under en vennskapstraktat i 1905 og gjennomførte et statsbesøk i 1907.
Habibullah ble drept ved Kalagosh 20. februar 1919.