Haag-konferansen for internasjonal privatrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haag-konferansen for internasjonal privatrett er en internasjonal organisasjon for internasjonal privatrett med 72 medlemmer, 71 stater og Den europeiske union (EU). Navnet kommer av at organisasjonen har sitt hovedsete i Haag i Nederland.

Formålet for virksomheten er å utarbeide konvensjoner mellom stater for gjensidig anerkjennelse av krav av fortrinnsvis privaterettslig art. Det er i dag 38 konvensjoner som er adoptert av konvensjonen. For at en konvensjonen skal være gyldig mellom statene må den ratifiseres. Ikke alle konvensjoner er ratifisert av alle stater.

De mest allmenne konvensjonene er:

  • Anerkjennelse av nasjonale dokumenter (Apostille)
  • Forkynning av dokumenter
  • Anerkjennelse av beviser
  • Tilgang til rettergang
  • Barnebortføring
  • Adopsjon mellom land
  • Testamenters opprettelse og tolkning
  • Foreldrerett og omsorg for barn
  • Anerkjennelse av skilsmisse

Konvensjonene er i Norge i liten grad inkorporert i lovtekstene. Barnelovens kapittel 9 har egne lovvalgsregler. Arveloven har ikke egne bestemmelser, § 76 henviser til "avtale med framand stat". Bruken av konvensjonene forutsetter således inngående kjennskap til de ulike tekstene. Tekstene er ikke oversatt til norsk.

Haag-konferansen for internasjonal privatrett har status som permanent observatør i FNs hovedforsamling.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Intergovernmental Organizations» Arkivert 1. desember 2012 hos Wayback Machine., De forente nasjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]