Hopp til innhold

H7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monogrammet.

H7 var det kongelige monogrammet til den norske statsoverhodet, Kong Haakon VII, som regjerte fra 1905 til 1957. Da Tyskland invaderte Norge i 1940 som en del av andre verdenskrig, flyktet kongefamilien fra landet, og Haakon VII ledet senere den norske motstandsbevegelsen i eksil i Storbritannia. H7 ble et av flere symboler brukt av den norske befolkningen for å markere solidaritet med og lojalitet til kongen, samt tilslutning til den norske motstandsbevegelsen.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Ifølge utenriksminister Bjørn Tore Godal, som talte ved 50-årsjubileet for frigjøringsdagen i Europa, var Norge det eneste landet der initialene til statsoverhodet ble et motstandssymbol.[1] Monogrammet, med H overlagt på 7, ble tegnet på gjerder, vegger, hus, veier, i snøen og ellers i det offentlige rom.[2] Det ble også brukt i ulovlig kunst.[3] Mynter med H7-symbolet ble også festet til klær.[4] Slike mynter ble konfiskert av nazimyndighetene.[5] Symbolet ble også brukt i den private sfæren, blant annet på innsiden av rullegardiner.[6]

Et symbol som ble brukt på en lignende måte var "V for Victory", som ble popularisert av Winston Churchill. Aksen forsøkte imidlertid å tilrane seg dette tegnet, angivelig med den nye betydningen "V for Viktoria".[7] Mens denne kampanjen var vellykket i det meste av det nazi-okkuperte Europa, mislyktes den i Norge: Til tross for fortsatt offisiell bruk, adopterte opposisjonen også V-tegnet som en forkortelse for verlieren (tysk for "å tape"), og fylte ut de nazi-V'ene med H7-monogrammet.[8] Faktisk populariserte dette bruken av H7, som snart ble tegnet uten V.[5]

Å tegne eller lage et H7-symbol i det tyskokkuperte Norge var straffbart med fengsel.[9] En annen mulig sanksjon var terror fra nazistiske paramilitære grupper, som politiet ble beordret til ikke å reagere på.[4]

Etterkrigsbruk

[rediger | rediger kilde]

Symbolet ble også brukt etter andre verdenskrig for å ha en minneeffekt, blant annet ved det første Holmenkollrennet etter krigen, da symbolet ble dannet i stor skala av folk.[10] Det ble også brukt på etterkrigsmynter.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grue, Øystein (8. mai 1995). «Varm hyldning av motstandskongen». Aftenposten Aften (på norsk). s. 3. 
  2. ^ «Det hendte» (på norsk). Norwegian News Agency. 26. juli 2009. 
  3. ^ Lie, Wenche (23. desember 1983). «Postkortet i våpenløs kamp mot den tyske okkupasjonsmakt». Aftenposten Aften (på norsk). s. 3. 
  4. ^ a b Voksø, Per, red. (1984). «Hirden i sammestøt». Krigens dagbok (på norsk). Oslo: Det Beste. s. 94. ISBN 82-7010-166-4. 
  5. ^ a b Dahl, Hans Fredrik (1978). "Dette er London". NRK i krig 1940–1945 (på norsk). Oslo: Cappelen. s. 164–165. ISBN 82-02-03929-0. 
  6. ^ Nøkleby, Berit (209). Norge i krig i bilder (på norsk). Oslo: Aschehoug. s. 233. ISBN 978-82-03-23656-3. 
  7. ^ Eidem, Odd (18. februar 1984). «Ordmagikere». Aftenposten Aften (på norsk). s. 7. 
  8. ^ Stokker, Kathleen (1997). Folklore fights the Nazis: humor in occupied Norway, 1940-1945. Univ of Wisconsin Press. s. 114–115. ISBN 0-299-15444-0. 
  9. ^ Hjeltnes, Guri (7. april 2008). «Meldinger fra Norge». VG (på norsk). s. 2. 
  10. ^ «Kongenes bakke og bakkenes konge» (på norsk). Norwegian News Agency. 11. mars 1993. 
  11. ^ Tagesen, Dan (13. september 2007). «25.000 kroner for en 50-øre». Stavanger Aftenblad (på norsk). 
Autoritetsdata