Høgskolen i Oslo
| Høgskolen i Oslo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Motto | Utdanning for et helt liv | ||
| Grunnlagt | 1994 | ||
| Type | Statlig høgskole | ||
| Direktør | Ann Elisabeth Wedø | ||
| Beliggenhet | Oslo | ||
| Studenter | 12 000 (2009[1]) | ||
| Ansatte | 1100 (2009[1]) | ||
| Nettsted | http://www.hio.no | ||
| Erstatter | Aker sykepleierhøgskole, Barnevernsakademiet i Oslo, Bislet høgskolesenter, Norges kommunal- og sosialhøgskole, Norsk journalisthøgskole, Oslo ingeniørhøgskole, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, Statens reseptarhøgskole, Statens sykepleierhøgskole, Ullevål sykepleierhøgskole, Sosialhøyskolen i Oslo | ||
| Erstattet av | Høgskolen i Oslo og Akershus | ||
 Høgskolen i Oslo 59°55′15″N 10°44′02″Ø | |||
Høgskolen i Oslo (HiO) var en statlig høgskole i Norge som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2011, da den ble slått sammen med Høgskolen i Akershus til Høgskolen i Oslo og Akershus, som fra 2018 ble til Oslomet – storbyuniversitetet.
HiO hadde i 2011 omkring 11 000 studenter og 1 100 tilsatte.[2] Den ble opprettet da tretten statlige høgskoler i Oslo ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De tretten høgskolene var Aker sykepleierhøgskole, Barnevernsakademiet i Oslo, Bislet høgskolesenter, Norges kommunal- og sosialhøgskole, Norsk Journalisthøgskole, Oslo ingeniørhøgskole, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, Statens reseptarhøgskole, Statens sykepleierhøgskole, Ullevål sykepleierhøgskole, Statens yrkespedagogiske høgskole, Østlandets musikkonservatorium.[3]
Lokalisering[rediger | rediger kilde]
Høgskolen i Oslo var samlokalisert på Bislett (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), med hovedadresse Pilestredet 46 på Bislett i Oslo.
Avdelinger og studietilbud[rediger | rediger kilde]
Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier innen en rekke fagområder og var landets største statlige høgskole. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og et doktorgradstudium, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger.
Høgskolens sju avdelinger var:
- Avdeling for helsefag
- Avdeling for samfunnsfag
- Avdeling for estetiske fag
- Avdeling for ingeniørutdanning
- Avdeling for sykepleierutdanning
- Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
- Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
I tillegg kom Senter for profesjonsstudier (SPS).
Høgskolen tilbød internasjonalisering av studier, både muligheter for å ta deler av sin ordinære utdanning i utlandet, eller ved å fortsette å utdanne seg i utlandet etter endte studier.
I 2007 ble Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, tildelt ansvaret for opprettingen av Norges første permanente tolkeutdanning, og opprettet samme år studietilbudet «Tolking i offentlig sektor» hvor det i løpet av 2007 og 2008 ble tilbudt tolkeutdanning i 30 ulike språkkombinasjoner.
Rektorer ved Høgskolen i Oslo[rediger | rediger kilde]
- Steinar Stjernø 1994-2000
- Per Lilleengen 2000-2007
- Sissel Østberg 2007-2011
Se også[rediger | rediger kilde]
- Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad
- Oslostudenten (studentavis)
- Studentersamfunnet Bislet
- Studentparlamentet
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Om HiO». Arkivert fra originalen 20. januar 2009. Besøkt 11. mai 2009.
- ^ «Fakta om HiO». Arkivert fra originalen 3. september 2006. Besøkt 17. oktober 2006.
- ^ Forvaltningsdatabasen: Høgskolen i Oslo Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine..
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fra bryggeri til høgskole, om utbyggingen av Frydenlundområdet 1922-1999. redigert av Jon Li. Oslo, 1999. ISBN 82-579-0274-8