Høy tilgjengelighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Høy tilgjengelighet er en egenskap ved et system som prøver å sikre en godkjent grad av operasjonell ytelse, vanligvis oppetid, for en periode som er lenge enn normalt.

Modernisering har resultert i en økt avhengighet av slike systemer.[trenger referanse] For eksempel krever sykehus og datasentre høy tilgjengelighet for deres systemer for å utføre de daglige rutiner. Tilgjengelighet er evnen til å oppnå god aksess til systemet, enten det gjelder å utføre nytt arbeid eller oppdatere og eliminere eksisterende data, eller samle resultatene fra tidligere data. Hvis en bruker ikke kan aksessere systemet, kalles det for utilgjengelig.[1] Begrepet nedetid blir brukt om perioder når et system er utilgjengelig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Floyd Piedad, Michael Hawkins (2001). High Availability: Design, Techniques, and Processes. Prentice Hall. ISBN 9780130962881.