Riddergården

Riddergården
Flattumgården
Østfasaden på våningshuset, 1. juli 1938
Land		Norge
Fylke		Buskerud (Buskerud)
Kommune		Ringerike
By		Hønefoss
Status		løkkegård fra 1700-tallet
Oppkalt etter		sagfogd Fredrik Ridder (1756–1798)
Riddergården 60°10′12″N 10°15′37″Ø
Riddergården på Commons

Riddergården (eller Hønengata 1) er en komplett løkkegård fra 1700-tallet, oppkalt etter familien Ridder, men den kunne like tidlig ha blitt kalt Flattumgården, for det var familien Flattum som anla den og bodde der først. Flattumnavnet stammer fra bruket Flattum på Ask, opprinnelig fraskilt Ask gods i siste halvdel på 1700-tallet, men i bruk av denne slekten lenge før den tid. Løkkegården var imidlertid ingen tradisjonell bondegården, selv om de hadde dyr der. Den var derimot et senter for sagbruksviksomheten rundt Hønefossen.

Riddergården ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Ådalselva møtes og danner Storelva, like nedunder Hønefossen. I dag inngår både Riddergården, Hønefossen og byen Hønefoss i Ringerike kommune i Buskerud, men da Riddergården ble grunnlagt fantes det enda ingen by rundt Hønefossen, og områdene her tilhørte under Norderhov herredskommune i Buskerud amt.

Våningshuset ble fredet den 1. februar 1923, mens de andre bygningene ble fredet samtidig den 6. juni samme år, jfr. Riksantikvarens kulturminne ID 86516 (86516-1–86516-9). Hagen er imidlertid ikke fredet.

Foranledningen til Riddergården

Flattum var en plass under den gamle lendmannsgården Ask. Plassen lå omtrent der jernbanen krysser over Sogna og Ask kapell ligger i dag, men den inngår nå under Ask gods igjen.

Hans Flattum (1737–1795) var eldste sønn av sagfogd Anders Hanssønn Flattum (1713–1798) og Anne Pedersdatter. Han ektet Marte Knutsdatter Berg den 28. desember 1761, og disse fikk kun to døtre. Hans var en stor grunneier og eide såvel Skjærdalen gård og Skjærdalen bruk, som han kjøpte i 1780, som en større andel i Ask gods, som han kjøpte i 1781. Hans Flattums søster var Maren Flattum (1754–1837), som ektet Fredrik Ridder (1756–1798) og siden ble kjent som Maren Ridder. En sønn av Maren og Fredrik Ridder var Hans Andreas Ridder (1797–1865), også kalt «høvdingen blant sagfogdene» på Ringerike. Han ble gift med Maren Kristine Glatved.

Ridderslekten kom til Norge med Christopher Ridder (død i 1695) rundt 1645–1650, trolig fra enten fra Sydslesvig eller Nederland. Christopher Ridder ble en kjent og aktet bilthugger (treskjærer) og han ektet i 1664 ei Gunhild Andersdatter. De fikk kun én sønn, Christopher II Ridder (født i 1674, død i 1711). Også Christopher II var treskjærer, men han ble aldri særlig kjent. Han bosatte seg på gården Sætra i Ytre Soknedalen og var gift med ei Anne Hansdatter, som han hadde to sønner med – Christopher III (født cirka 1704, død 1770) og Hans (1705–1776). Christopher III ektet Else Marie Hesselberg (1714–1764) og bodde i Hønefossområdet, trolig på Bilthuggertangen. Han drev både med sagbruk, møllerbruk og eiendomshandel. Da han døde barnløs i 1770 ble han regnet som den rikeste mannen rundt Hønefossen. Brorsønnen Lars (1738–1794) ordnet opp i boet etter sin onkel og overtok som sagfogd. Hans Ridder kjøpte Søndre Sætra (gnr. 72/1, matr. 222) i 1749 og drev med sagbruk og møllerbruk i Heiern og Sørgefoss. Hans var gift to ganger, først med ei Anne som han hadde sønnen Lars (1738–1794) og trolig også ei datter, så med ei Petronelle Petersdatter som han ektet i 1746 og fikk fem barn med – Peter (1749–1802), Anne Christine (1751–?), Ole (1753–?), Fredrik (1756–1798) og Anne (?).

Riddergårdsnavnet og bygningene

Rundt Hønefossen var det stor sagbruksvirksomhet på 1700-tallet, og stedet der Riddergården ligger er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd Fredrik Ridder, men han var ikke opphavsmannen til plassen. Fredrik Ridder ble gift med Maren Flattum, hvis onkel anla gården. De arvet gården, som da het da Flattumgården, etter sagfogd Anders Hanssøn Flattum. På den tiden fantes det bare et par hus der, hvorav det ene var ei skjenkestue (datidens vertshus eller pub), som ifølge Riksantikvaren trolig er synonym med drengestua (den eldste av bygningene).

På ei av dørene i drengestua, som trolig var det opprinnelige bolighuset på plassen, står det inngravert AHS og APD. 1737. Dette tolkes som Anders Hanssønn og Anne Pedersdatter. Det var altså først etter at Fredrik Ridder og kona overtok stedet at betegnelsen «Riddergården» kom i bruk. Før den tid het den Flattumgården.

Det knytter seg usikkerhet til når våningshuset egentlig ble oppført, men østfløyen østfløyen ble tilbygd av sønnen Hans Andreas omkring 1840. Det er ellers vanlig å dater resten av bygningen til siste kvartal av 1700-tallet. Også hagen er trolig opprinnelig fra dette tiden. Nystuen skal være reist som gjestehus av Fredrik Ridder i 1799. Drengestua er trolig fra første halvdel av 1700-tallet og trolig synonym med skjenkestua. Både stabburet, uthuset/skjulet, låven og stallen er trolig fra slutten av 1700-tallet, mens utedassen trolig er fra siste halvdel av 1800-tallet.

Beliggenheten

Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen, som består av en rekke selvstendige bygninger, ligger rundt et naturlig rektangulært gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk. Gården ligger på Nordsiden i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen vokste fram på 1700-tallet og framover, like ved Nordre torv. Det har vært vanlig å anta at byggingen tok til i begynnelsen av 1730-årene, men utvidelsen av bygningsmassen skjedde trolig først omkring 1780–1800. Det var Fredrik Ridder bygget ut stedet til det vi i dag kjenner som Riddergården.

Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som Glatved blant ringerikingene, men i tidligere tider ble denne tangen mellom elvene kalt Bilthuggertangen. Det indikerer at en billedhugger kan ha hatt tilhold der før Glatved-navnet dukket opp. Glatveds Hotel ble også anlagt på denne tangen og i sin tid bygget av Lars Ridder (1738–1794). Hotellet besto som en stor trebygning i sveitserstil, men det brant dessverre ned til grunnen i 1941. Riddergården består i dag som museumsgård og er en stor severdighet i byen. Gården står også sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.

Grunnen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården Hønen i Ullerål. Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 riksdaler årlig.

Riddergården ble gitt som testamentarisk gave til Hønefoss kommune på høstparten i 1961, mot bruksrett så lenge noen av familien levde. Thorolf Ridder levde lengst, men døde i 1968. Dermed gikk eierrettighetene over til den nye storkommunen Ringerike, som ble oppretter 1. januar 1964. Kommunen forvaltet lenge eiendommen gjennom Ringerikes Museum, men bestemte seg for å stå for driften av den selv etter hvert. Peder Tandberg var vaktmester ved Riddergården i flere år.

Manglende vedlikehold i senere år har ført til en gryende mistillit i befolkningen over kommunen som forvalter. Spesielt kritisk har en gruppe som kaller seg «Riddergårdens venner» vært. Riddergårdens venner var en gruppe ildsjeler som vernet om Riddergården. Tidligere har denne gruppen lagt ned utallige timer med gratis vedlikehold ved gården, men en uoverensstemmelse med kommunen har ført til at gruppen ikke lenger vil bidra med slik hjelp. Gruppen er også av den mening at Riddergården hadde vært faglig tjent med å ha Ringerikes Museum som forvalter av gården. Per februar 2008 finnes det ikke et eget kommunalt vedlikeholdsbudsjett for den unike løkkegården, men det settes av 95 000 kroner (2008) årlig i midler som skal dekke alt fra drift og arrangementer til vedlikehold.

Kunstmaler Morten Strømsodd malte i 2009 interiøret på Riddergården og var den første som fikk male Riddergårdens indre rom.

På kommunens nettsider opplyses det per 28. juni 2021 at «Riddergården står nå foran en større renoveringsprosess og snart kan vi glede oss over nytt liv på dette flotte anlegget.»

Bygningsmassen

Riddergården består av en rekke lave bygninger i laft, som står rundt et rektangulært tun med plen. Man antar at de fleste bygningene ble oppført omtrent på samme tid, men den såkalte «nystuen» kan være bygget noe senere, trolig først omkring 1799.

Foruten våningshuset, som ble utvidet med en østfløy omkring 1840, består gården av ei lita stue kalt «Nystuen» (trolig ei kårstue), stall med fjøs, en låve, et stabbur, et kombinert grisehus og vedskur, et bryggerhus (antagelig det opprinnelige bolighuset i Flattumgården) med klesbod og ei lita drengestue og en utedass med tilnavnet «veslehuset». Opprinnelig sto det også et vognskur i forbindelse med låven, men dette ble etter hvert så forfallent at det måtte rives.

Fotogalleri

• 
  Våningshus
  – vestfasaden
• 
  Våningshus
  – østfasaden
• 
  Gårdstunet
  drengestue med eldhus/bryggerhus, stabbur, uthus/vedskjul, låve
• 
  Nystuen
• 
  Stall med fjøs, utedass
• 
  Låve
• 
  Stabbur og uthus

Se også

• Nordsiden
• Nordre torv
• Nordre park
• Bilthuggertangen
• Glatvedts Hotel
• Glatved Brygge
• Gledeshuset
• Hønefoss skole
• Hønengata

Eksterne lenker

• (en) Riddergaarden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Riddergården (facebook)