Højelse kirke
| Højelse kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Køge kommune | ||
| Plassering | Lille Skensved, Køge kommune | ||
| Bispedømme | Roskilde stift | ||
| Prosti | Køge Provsti | ||
| Byggeår | 1200-tallet | ||
| Endringer | 1300-tallet, 1400-tallet og 1500-tallet Restaurert 1878-81 | ||
| Viet til | Sankt Mikael | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol fra 1595 | ||
| Døpefont | Moderne kopi av en romansk granittfont | ||
| Alter | Altertavle fra 1795 med maleri av Frederik Storch fra 1863 | ||
| Plasser | 225 | ||
| Diverse | Kalkmalerier Bruno Christensenorgel fra 1972 Votivskip | ||
| Beliggenhet | |||
 Højelse kirke 55°29′45″N 12°07′22″Ø | |||
| Højelse kirke på Commons | |||
Højelse kirke ligger utenfor tettstedet Lille Skensved ved Køge på Sjælland. Kirken ble oppført på 1200-tallet av krittstenskvadre, men bare flankemurene i skipet er bevart fra den opprinnelige kirken.
Tårnet ble føyet til i begynnelsen av 1300-tallet, overdelen ble bygget om på 1500-tallet.
På midten av 1400-tallet ble det opprinnelige koret erstattet av det nåværende langhuskoret. Samtidig ble sakristiet og utbygningen mot syd oppført. Hele bygningen ble kraftig restaurert i 1878-81.
I begynnelsen av 1300-tallet fikk skipet innbygget to krysshvelv som hviler på konsoller utformet som menneskehoder.
Inventar[rediger | rediger kilde]
Selve altertavlen er fra 1795 og maleriet er utført av Frederik Storch i 1863.[1]Det opprinnelige maleriet av Hans Hansen er hengt opp i sydkapellet .
Døpefonten er en moderne kopi av en romansk granittfont. Kirkens gamle font står i Grøndalskirken i København.
Prekestolen er fra 1595. Den har relieffigurer i fronten som forestiller Jesus og fire av apostlene; Paulus, Johannes, Peter og Jacob. Det er montert et timeglass fra 1700-tallet på prekestolen.[2]
Kirkens votivskip «Ane» er bygget i 1940 av sjømannen Ole Andersen.[3]
Orgelet er et Bruno Christensenorgel fra 1972 med 11 stemmer.[4]
Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]
I kirken er det kalkmalerier fra ca. 1450. De ble avdekket i 1870-årene og restaurert av Jacob Kornerup.[5] De ble gjenrestaurert i 1931. Kalkmaleriene tillegges det såkalte Højelseverkstedet som også har malt i Tybjerg kirke og Holtug kirke.
I korhvelvet sees i østkappen en nådestol med de fire evangelistsymbolene i medaljonger, vanligvis hører evngelistsymboler sammen med en Majestas. I sydkappen Samson med langt hår, han er i ferd med å rive løvens kjever fra hverandre. I vestkappen sees kongene David og Sapiens (Den vise Salomo), i nordkappen fransiskanermunken Antonius med to krykker og en rosenkrans.
I skipets første fag sees i østkappen dommedag. Den dømmende Kristus har sverd, lilje og sår. Han flankeres av Maria og Johannes Døperen som begge kneler. I hjørnene er det medaljonger med basunblåsende engler. Instrumentene går ut over medaljongenes rammer som for å understreke den manende kraften. De døde står opp av gravene, ikke som skjeletter, men med hud over knoklene. I skriftbånd står det «VENITE BENEDICTI PATRIS MEI POSSIDITE REGNUM ETERNUM» (:kom min faders velsignede, I skal eie det evige rike) «ABITE MALEDICIT IN IGNEM ETERNUM» (: gå bort, forbannede, til den evige ild). Johannes sier: «ECCE POPULUS TUUS» (: se her er ditt folk). Fra basunene lyder «SURGITE MORUI VENITE AD INDICUM» (:stå opp I døde, kom til dom).
I sydkappen fremstilles Helvetesgapet. Det rykende gapet er fylt med sjeler. En djevel kommer med to fordømte i en kurv, en kvinne kommer flyvende med en djevel på ryggen.
I vestkappen ser man Sankt Georg og dragen. Sankt Georg er i samtidens ridderrustning, det lille skjoldet med utskjæring til lansen er et turneringsskjold og ikke et kampskjold. Dragen kjemper realistisk med lansen. Til høyre sees prinsesse Kleodolinde. I nordkappen ser man Peter føre de nakne frelste inn i Himmelborgen.
I skipets andre fag fremstilles skapelsesberetningen i østkappen. Gud sitter på en regnbue med jordskiven i skjødet, flankert av solen og månen. Til venstre nedstyrtes Lucifer, nedenfor sees en svane og fisk samt landdyrene bl.a. et pelsdyr. I sydkappen ses Adams skapelse. Han føres inn i Paradisets have og blir vist Kunnskapens tre. Det er flettet risgjerde rundt haven.
I vestkappen fremstilles skapelsen av Eva og syndefallet. I nordkappen ses utdrivelsen og arbeidet. Adam og Eva drives ut av en by. Gabriel har et solid tak i Adams skulder, Adam og Eva ser forskremte ut. I den neste scenen er Adam ute på marken og graver, Eva sitter og spinner, hun setter realistisk foten på håndrokken, så den ikke faller.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Frederik Storch hos Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Højelse kirke – inventar Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ «Kirkeskibet.dk - Højelse Kirke under H». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 3. februar 2011.
- ^ Kirkehistorie.dk
- ^ Højelse kirke – kalkmaleriene Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Niels M. Saxtorph: Jeg ser på kalkmalerier, Højelse kirke side 84–85, Politikens Forlag A/S, 1970, ISBN 87-567-1185-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nordenskirker.dk Arkivert 31. januar 2011 hos Wayback Machine.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||