Hôpital Saint-Louis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hôpital Saint-Louis som planlagt i 1608, Claude Chastillon

Hôpital Saint-Louis er et sykehus i 10. arrondissement i Paris, som nå utgjør del av det offentlige sykehusforbund Assistance publique - hôpitaux de Paris (AP-HP). Det stammer fra 1607.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sykehuset blre opprettet etter beslutning av kong Henrik IV den 19. mai 1607, og var en del av den store byutvidelse som ble foretatt etter de franske religionskrigenes ødeleggelser.[1]

Allerede siden kong Frans I hadde men hatt tanken å bygge et pestsykehus, men planen ble ikke satt ut i livet. De pestsyke ble pleiet sammen med andre syke i Hôtel-Dieu. Etter at det var utbrutt pestepidemier i 1596, 1605 og 1606 i Paris, skjønte man at man burde isolere de pestsyke. Man valgte et lett skrånende område utenfor bymurene, og sikret finansieringen ved å øke saltskatten.

Grunnsteinen ble lagt ned den 13. juli 1607, og pestsykehuset ble oppkalt etter kong Ludvig den hellige, som selv døde av pesten i år 1270. På 1600-tallet var sykehuset bare i bruk i forbindelse med prestens herjinger, det vil si i 1619, 1623, 1625, 1628, 1636 og 1638, personalet kom da fra Hôtel-Dieu. Etter at Hôtel-Dieu brant i 1772, ble Hôpital Saint-Louis tatt permanent i bruk. Fra 1801 ble Hôpital Saint-Louis spesialsykehus for hudsykdommer.

Architektur[rediger | rediger kilde]

Ingeniør og kongelig arkitekt Claude Chastillon utviklet tegningene, og Hôtel-Dieu gav arkitekt Claude Vellefaux ledelsen for byggearbeidet. Rundt et sentralt rektangulært plenbelagt indre gårdsrom grupperer fire 120 meter lange bygninger seg. Hjørnebygningene har tårnformede påbygg og hele anlegget er omgitt av en hage og utenfor der en mur. Slik hadde man kontroll med all passasje inn og ut.

Det var mindre begyninger for nonner, pleiere og annet personal. De var bak en indre mur; der var også kjøkkener, bakeri og andre innretninger. De syke fikk det de trengte gjennom en bevoktet gjennomgang. KSykehuskapellet ble ferdig først, i 1610. Det befinner seg på skillemuren slik at det var tilgang både fra sykesiden og fra utsiden. Området hadde en have for medisinske urter, og et gravfelt. De syke ble anbragt i fire åttemeters høye lange sovehaller, og hadde ingen kontakt med utenverdenen.

Senere tilstand[rediger | rediger kilde]

Etter at sykehuset fikk mer alminnelige funksjoner, ble meget endret. Fra 1800-tallet uviklet Hôpital Saint-Louis seg til et internasjonalt anerkjent spesialsykehus for dermatologi, venerologi og heämatologi. Mange fremstående leger har visket der, som Jean-Louis Alibert, Jean Guillaume Lugol, Jean Dausset og Jean Bernard. Bland dets mer kjente pasienter var Paul Verlaine, Henri de Toulouse-Lautrec og August Strindberg.

Mange nye bygninger er kommet til, og de endrer det samlede arkitektoniske uttrykk. De eldre deler er vernet og huser nå for det meste administrativ virksomhet: et moderne er bygd nord på området.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

  • Vernede deler av sykehuset:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean Colson/Marie-Christine Lauroa (utg.): Dictionnaire des monuments de Paris. Editions Hervas, Paris 2003 (1. opplag 1992), ISBN 2-84334-001-2.
  • Laure Beaumont-Mallet: Vie et histoire du Xe arrondissement, Editions Hervas, Paris 1991(1. Auflage 1988), ISBN 2-903118-35-3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hilary Ballon: The Paris of Henri IV. Architecture and Urbanism. MIT Press, Cumberland RI 1994, ISBN 0-262-52197-0, kapittel IV: The Hôpital Saint-Louis.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]