Hårek Hansen
| Hårek Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1901 Bærøyvågen | ||
| Død | 1. mars 1996[1] (94 år) Tjøtta[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fisker, bonde, handelsmann | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hårek Ludvig Hansen (1901–1996) var en norsk politiker, fisker, bonde og handelsmann fra Bærøyvågen på Helgeland. Han var stortingsrepresentant for Nordland fylkes landdistrikter i perioden 1945–1949 og tilhørte Høyre.[2]
Familie og yrke på sjøen
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på handelsstedet Bærøyvågen i Tjøtta prestegjeld, der faren drev butikk med post- og dampskipsekspedisjon, fiskehandel, gårdsbruk og notbruk. Han var eldst av fire søsken.[3][4]
Hårek Hansen var første gang på sildnotfiske som 15-åring og ble farens håndlanger. De drev først fiske med landnot. I 1930-årene dannet de partrederi, bygde om den gamle kutteren «Håbet I» til snurper og gikk over til å fiske med snurpenot.[3][4]
Han giftet seg i 1927 med Emma Sørdal, som hadde vært lærerinne ute i fiskeværene.[3][5] Hårek og Emma fikk seks barn, og hun tok hovedansvaret for en stor husholdning mens mannen var store deler året på fiske. De bodde på et småbruk på Bærøya frem til de overtok husene og virksomhetene i Bærøyvågen i 1948.[3][6]
Verv i fiskernes organisasjoner
[rediger | rediger kilde]Hårek Hansen var fra 1930-årene involvert i flere organisasjonsdannelser som skulle danne en motvekt til fiskekjøpernes markedsmakt. Han var formann i Helgeland og Salten sildnotfiskarlag (senere Nordland sildfiskarlag) fra 1945 til 1956, formann i Notfiskarsamskipnadens sildesalgslag fra 1950 til 1957 og formann i Feitsildfiskernes salgslag fra 1957 til 1968.[3][7][8]
Offentlige verv
[rediger | rediger kilde]Hårek Hansen hadde kommunale verv på Tjøtta før okkupasjonen, men var ikke medlem av noe parti. I 1945 ble han oppnevnt til ordfører av okkupasjonsmyndighetene, men protesterte ved forholde seg passiv. Etter frigjøringen ble han, uten å ha blitt spurt, nominert på andreplass på Høyres liste i Nordland fylkes landdistrikter. Partiet skal ha nøyd seg med en telefon til kona for å forvisse seg om at notbasen og småbrukeren på Bærøya ikke var arbeiderpartimann.[3]
Hansen måtte melde forfall til det konstituerende stortingsmøtet, fordi han var på fiske.[9] Han fikk plass i Stortingets post-, telegraf- og kystfartskomité, ikke Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité, men tok likevel opp viktige saker for fiskerne.[3][10] Andre viktige saker i hans stortingsperiode var gjenoppbyggingen av post- og telegrafverket, kraftutbygging i Nord-Norge og etableringen av Norsk Jernverk.[3] Hansen stemte med flertallet for å legge jernverket til Mo i Rana.[11]
Hansen gav seg etter én periode på Stortinget av hensyn til familien og arbeidet hjemme.[3]
I 1964, etter kommunesammenslåingen, ble han valgt inn i det første kommunestyret i Alstahaug for Høyre.[12][13]
Han var nei-mann ved folkeavstemningene om Fellesmarkedet/EF i 1972 og 1994. I en biografisk skisse av Hansen het det: «Distriktspolitikken utøvde han mest via telefonsamtaler i øst og vest – ikke ved å engasjere seg offentlig».[3]
Oppbrudd på Bærøya
[rediger | rediger kilde]I 1960-årene ble sildefangstene mindre og avstanden til kjøperne lengre, og i 1970-årene begynte avfolkingen på Bærøya. Hansens partrederi ble oppløst i 1971 og gårdsbruket i Bærøyvågen nedlagt i 1974, men han ble boende på øya så godt som hele livet.[3][4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Helgelands Blad, side(r) 5, type referanse dødsannonse, utgitt 5. mars 1996[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hårek Hansen». Stortinget.no.
- ^ a b c d e f g h i j k «Som en pram gjennom skogen …», en biografisk skildring av Hårek Hansen etter hans død, skrevet av barnebarnet, historiker Kåre Hansen, publisert i to deler i Helgelands Blad, Sandnessjøen, 9. og 16. mars 1996.
- ^ a b c Oterhals, Leo (1996). Havsølv: om storvarp, svart hav og tragiske forlis. Molde. s. 96–97. ISBN 82-90757-09-3.
- ^ «Brudlaup». Helgelands Blad. Sandnessjøen: 2. 29. desember 1927.
- ^ «Handelsstedet Bærøyvågen». Helgeland Arbeiderblad. Mosjøen: 10. 19. september 1975.
- ^ Christensen, Pål (1984). Notfiskarsamskipnaden 1934–1984: faglig og økonomisk organisering gjennom 50 år. Trondheim: Notfiskarsamskipnaden. s. 114–115 og 120–121.
- ^ Harbitz, Georg Prahl (1993). Fra havets sølv til kystens gull: norsk sildemelindustri 1884–1990. Oslo: Sildemelfabrikkenes landsforening. s. 219–221.
- ^ Stortingstidende (1945–1946), 7. del, A, s. 9.
- ^ Stortingstidende (1945–1946), 7. del, A, s. XXIX.
- ^ Stortingstidende (1945–1946), 7. del, B, s. 1366.
- ^ «Høyres liste ved kommunevalget i Alstahaug». Helgeland Arbeiderblad. Mosjøen: 2. 26. august 1964.
- ^ «Det nye kommunestyret i Alstahaug». Nordlands Avis. Hemnes: 3. 6. oktober 1964.