Håndøks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det første publiserte bilde av en håndøks, tegnet av John Frere i året 1800.

En håndøks er et forhistorisk steinverktøy med to sider som er det lengst brukte verktøyet i menneskets historie. Den er vanligvis laget av flint eller chert. Den er karakteristisk for tidlig acheuléen og den midterste paleolitikum (Moustérienkulturen). Den arketypiske modellen er et tosidig litisk flak som er mandelformet (amygdaloidal). Håndøksene tenderer mot å være symmetriske langs lengdeaksen og ble dannet av trykk eller perkusjon. De vanligste håndøksene har en spiss ende og en avrundet base, som gir dem deres karakteristiske form, og begge sider har blitt knekt for å fjerne den naturlige cortex, i det minste delvis. Håndøkser er en type innenfor de tosidige verktøy eller våpen.