Hååna
| Hååna | |||
|---|---|---|---|
| Håelva | |||
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommuner | Hå, Time | ||
| Lengde | 38,4 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 167,05 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 7,83 m³/s[1] | ||
| Start | Nord for Synesvarden | ||
| – Høyde | 275 moh. | ||
| – Koord. | 58°37′22″N 5°47′32″Ø | ||
| Munning | Nordsjøen ved Hå Gamle Prestegard | ||
| – Koord. | 58°40′13″N 5°32′47″Ø | ||
| Sideelver | Tverråna | ||
 Hååna 58°41′37″N 5°38′51″Ø | |||
Hååna eller Håelva[2] er ei elv i Hå og Time kommuner i Rogaland. Den renner gjennom det relativt tett befolkede kulturlandskapet på Jæren og munner ut i havet like nord for Hå Gamle Prestegard. Elva er 38,4 kilometer lang.[1] Elva har en relativt stor bestand av den totalfreda elvemuslingen (Margaritifera margaritifera).[3]
Elva har utspring som flere små bekker nord for Synesvarden på Høg-Jæren. Fra innsjøene Storamoset og Litlamoset renner elva mot nord under flere forskjellige navn, først som Stormyråna, deretter Undheimsåa, Fosseåna og Fotlandsåna. Flere sideelver kommer inn fra øst. Ved Høyland snur elva mot vest og ved Fotland danner den Fotlandsfossen. Herfra renner elva i et stilleflytende og buktende løp mot havet. Ved Haugland kommer den største sideelva Tverråna inn fra sør.
På grunn av betydelig forurensning fra jordbruket er elvas vannkvalitet sterkt forringet. Oppblomstring av blågrønnalger forekommer regelmessig. Funn etter mange boplasser viser at her har vært aktivitet av mennesker helt tilbake til steinalderen.
Hååna er kjent som en fiskerik elv med laks og ørret. Elva har også en god bestand av den totalfreda elvemuslingen, og som sådan ble elva valgt ut som ett av vassdragene i det nasjonale overvåkingsprogrammet for elvemusling i Norge.[3] Populasjonen ble beregnet til cirka 120 000 individer i 2008, hvorav cirka 90 prosent langs den 5 km lange strekningen mellom Oma og Haugland.[3] I sideelven Tverråna betraktes imidlertid elvemuslingen som utdødd.[3] Historisk var Hååna en av de viktigste elvene for perlefiske i Norge. Den har også en god bestand av ål, og i vannene i de øvre områdene lever også sik og røye.
Jærstrendene er fredet som landskapsvernområde og strekker seg mange mil nordover og sørover fra Håånas munning. Her er det både sanddyner og rullesteinstrender med spennende plante- og dyreliv. I tillegg til Jærstrendene landskapsvernområde har nedbørfeltet flere landskapsvernområder og reservater knyttet til vassdraget. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 1. januar 2016
- ^ a b c d Larsen, B.M. 2013. Problemkartlegging med tilknytning til elvemusling i Håelva og forslag til tiltaksplan for å ta vare på og styrke bestanden i vassdraget. - NINA Rapport 911. 66 s. ISBN 978-82-426-2515-1
- ^ «028/1 Håelva». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 15. oktober 2021.