Gyeon Hwon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gyeon Hwon
Hangul: 견훤
Hanja: 甄萱
RR: Gyeon Hwon
MR: Kyŏn Hwŏn

Konge av Taebong
Regjeringstid 900 - 935
Født 867
Død 936

Gyeon Hwon (født 867, død 936) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Hubaekje (Senere Baekje) mellom 900 og 935 i perioden senere tre kongedømmerKoreahalvøya. Noen kilder skriver hans navn «Jin Hwon» (진훤). Han var den første av Hwanggan Gyeon-klanen. Store deler av hans liv er beskrevet i Samguk Sagi og Samguk Yusa, sistnevnte enkelte deler fra hans liv fra ulike andre kilder.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gyeon Hwon var født Lee. De fleste kildene er enige i at hans far var Ajagae, en bonde av Lee-klanen, og at han var født i dagens Gaeun-eup i Mungyeong, Nord-Gyeongsang, og var eldst av seks søsken. Hans mor var fra Gwangjuområdet, men eksakt identitet er ikke kjent. Ajagae hadde to koner, Lady Sangwon og Lady Namwon. Gyeon Hwon var født av Ajagaes første kone. Men legenden sier at hans mor kom fra Gwangju og fødte hennes førstefødte sønn etter å ha hatt fysisk kontakt med en orm, forkledt som en mann, og at melka Gyeon Hwon drakk i oppveksten kom fra en tiger.[3][4]

Sillaohffet til dronning Jinseong var svært korrupt. Sult herjet landet, og mange ble tvunget til opprør. Landsbyledere og militære styrker laget sine egne maktbaser rundt om i landet. Myndighetene hadde forsøkt å implementere en plan for å tvinge innbetaling av skatter, men ble møtt med opprør landet rundt, ledet av banditter, aristokrater og opprørsledere. Det var da Gyeon Hwons far, Ajagae, ledet et lokalt bondeopprør med senter i Sangju.[4][5][6]

Grunnleggelse av Hubaekje[rediger | rediger kilde]

Gyeon Hwon skal ha forlatt hjemmet da han var 15 for å slå seg sammen med Sillahæren, og ble deretter kommandør av Sillastyrkene i Jeolla.[7] Hans far tok makten i Sangjuregion, samlet lokale bønder for sin sak og fikk mange tilhengere. I 892 erobret Gyeon Hwon byene Wansanju og Mujinju og tok kontrollen over gammelt Baekje-territorium og fikk ytterligere støtte fra folk som var fiendtlig innstilt overfor Silla.[8]

Gyeon Hwon erklærte seg som konge over Hubaekje («Senere Baekje») og etablerte seg med hovedstad i Wansanju i 900. Han etablerte en statsmyndighet, med diplomatiske forindelser til Kina, og fortsatte med å ekspandere riket, som blant annet betød konflikt med Gung Ye av Hugoguryeo.[1]

Konge[rediger | rediger kilde]

Etter å ha kronet seg selv til Hubaekjekonge, sendte Gyeon Hwon hæren til dagens Hapcheon, sørvest for Sillahovedstaden Gyeongju, men invasjonsforsøket mislyktes og hæren gjorde retrett. I 910 var Wang Geon general i det rivaliserende kongedømmet Hugoguryeo. Han angrep byen Naju, der Gyeon Hwon hadde startet sitt eget opprør, og forsøkte å erobre byen men klarte det ikke.[4]

Gung Ye hadde opprettholdt sin kongemakt gjennom terror mot befolkningen. I 918 ble han avsatt og drept av sine egne offiserer. General og sjefsminister, Wang Geon ble kronet som ny konge, noe som også markerte starten på Goryeo.[9]

Gyeon Hwon sendte en hærstyrte til Hapcheon i 920 og lyktes denne gangen med å ta over regionen, og tvang kong Gyeongmyeong til en allianse med Goryeo. Deretter invaderte han dagens Andongområde, men der ble han slått tilbake av lokale Sillastyrker. Gyeon Hwon ble tvunget til fred med Goryeo etter kampene, og en fangeutveksling med medlemmer av kongefamilien. Men etter at hans nevø døde, drepte han Goryeofangen, en fetter av Wang Geon, og fortsatte krigen mot Goryeo.[4]

I 927 ledet Gyeon Hwon hæren selv og angrep Sillas hovedstad. Kong Gyeongae var uforbredt og valgte selvmord heller enn å bli tatt til fange. Gyeon Hwon innsatte Kim Bu som ny Sillakonge, kong Gyeongsun. På vei hjem igjen møtte han hærstyrkene til Wang Geon og etter harde kamper vant han lett, drepte de viktigste av Wangs generaler og krigere. Wang selv slapp så vidt unna etter at general Shin Sung-gyeom og Kim Nak hadde ofret livet sitt. Ett år senere erobret han byen Jinju fra Silla.[4]

Nedgang[rediger | rediger kilde]

Hubaekje og Goryeo var i stadig konflikt med hverandre, men ingen ble dominerende overfor den andre. I 930 møttes de to armeene igjen i slaget om Gochang nær Andong og da vant Goryeohæren. Hubaekje ble presset tilbake til sitt kjerneland, der de led ytterligere tap ved Hongseong i 934.[1][2][4]

Hubaekje tapte militært, og led også etter indre uro. I 935 valgte Gyeon Hwon sin fjerde sønn, Geumgang, som Hubaekjes kronprins. Den eldste sønnen Singeom konspirerte sammen med sine brødre Yanggeom og Yonggeom, fikk arrestert og plassert sin egen far i husarrest i Geumsansatempelet i Gimje. Singeom drepte deretter Geumgang og overtok trona selv. Gyeon Hwon klarte senere å flykte til sine gamle fiender i kongedømmet Goryeo, der Wang Geon tok han godt imot, gjorde han til general og gav han både jord og slaver.[4]

Kong Gyeongsun av Silla overgav seg til Goryeo i 935. I 936 ledet Gyeon Hwon og Wanggeon en enorm Goryeohær mot Hubaekje og kongedømmet falt.[1][2][4]

Gyeon Hwon døde samme år av kreft.[4]

Diplomati[rediger | rediger kilde]

I motsetning til rivalen Gung Ye, var Wang Geon aktiv diplomat. Han ble anerkjent som Hubaekjes legitime leder av de kinesiske kongedømmene Wuyue og det yngre Tang-dynastiet. Han forsøkte også å etablere en allianse med det nyetablerte Liao-dynastiet i nord, som var etablert av Khitanerne, noe som var et forsøk på å omringe Goryeo. Gyeon Hwon sendte også utsendinger til Japan i hovedsak av kommersielle årsaker. Jeollaregionen, der Gyeon Hwon grunnla sitt kongedømme, var et handelssenter i Øst-Asia og var base for mange handelsmenn, som Jang Bogo.[4]

Men tross all diplomati, militære ferdigheter og handelskontakter manglet Gyeon Hwon det politiske grunnlaget for en vital stat. Hans Hubaekje var svært likt det en fant i Silla, der den sentrale statsmakten hadde vist seg inneffektiv når en skulle sentralisere makten som lå i hendene på de lokale jordeierne og handelsmennene. Hubaekje hadde ingen innflytelse over mange av landets innbyggere, noe som åpnet veien for at Goryeo kunne forene Koreahalvøya.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d koreansk Gyeon Hwon at Doosan Encyclopedia
  2. ^ a b c koreansk Gyeon Hwon Arkivert 10 juni 2011 hos Wayback Machine. at Britannica Korea
  3. ^ Il-yeon: Samguk Yusa: Legends and History of the Three Kingdoms of Ancient Korea, oversatt av Tae-Hung Ha og Grafton K. Mintz. Book Two, page 125. Silk Pagoda (2006). ISBN 1-59654-348-5
  4. ^ a b c d e f g h i j k koreansk Gyeon Hwon Arkivert 10 juni 2011 hos Wayback Machine. at Encyclopedia of Korean Culture
  5. ^ koreansk Ajagae at Doosan Encyclopedia
  6. ^ Park Yeonggyu (박영규), Annals of the Silla Dynasty (신라왕조실록) pp 427-433, Woongjin, Seoul, 2004. ISBN 89-01-04752-7
  7. ^ Choi Yong Beom (최용범), Korean History in One Night (하룻밤에 읽는 한국역사), Paper Road, Seoul, 2008. ISBN 978-89-92920-61-2
  8. ^ Lee Hyun-hee, Park Sung-soo, Yoon Nae-hyun, translated by The Academy of Korean Studies, New History of Korea pp 263-265, Jimoondang, Paju, 2005. ISBN 89-88095-85-5
  9. ^ koreansk Taejo at Doosan Encyclopedia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Academy of Korean Studies, Korea through the Ages Vol. 1, The Editor Publishing Co., Seoul, 2005. ISBN 89-7105-544-8