Guvernementet Vologda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vologda Governorate map.jpg
Det vestlige Russlands guvernementer i 1917

Guvernementet Vologda (russisk: Вологодская губерния; var et guvernement i nordøstre Russland og senere RSFSR, 1796-1929.

Med sitt areal på 402 733 km² var det nest etter Arkhangelsk det største guvernementet i europeisk Russland. Det strakk seg omkring 1 300 km i nordøstlig retning fran guvernementet Novgorods grense til Uralfjellene. Søndre grense fulge hovedsakelig den nordrussiske landryggen, i øst også kalt Uvallyhøyden, egentlig bare den av floderosjonen utpreparerte vanndeleren mellom Kaspihavets og Nordishavets elver (262 moh). I øst var grensen langs Ural, som her hadde sine høyeste topper (Töll Pos Is, 1 688 m.); fra hovedkjeden utgrenet seg mot nordvest Timanryggen, en vinklet kjede likesom Ural selv, 80 km bred, men av erosjonen nesten utjevnet, slik at de høyeste punktene ikke nådde høyere enn 260 moh. Hovedelver var Sukhona og Vytsjegda, som fløt parallelt med vannskillet og forente seg til Dvina. I nord griper Mezen inn et stykke i guvernementet, og området øst for Timan hørte til Petsjoras system.

Store sandheier og våtmarksområder utbredte seg mot nord og nordøst. Omkring 95 prosent av arealet var bevokst med en glissen skogsvegetasjon av furu, gran, lerketrær, asp og bjørk.

Klimaet var strengt: I byen Vologda i sørvest var middeltemperaturen for året 2,4°, men i Ust-Syssolsk ved Vytsjegda lengre i nordøst var den kun 0,3°. En fordel var imidlertid at sommerene var relativt varme, slik at byggen for eksempel ved Mezen kunne modne 40 dager etter såtiden.

Utenom noe jordbruk og buskapshold bedrevs fremfor alt meierihåndtering (smør og ost), skogbruk (med dens binæringer tjærebrenning, pottaskeberedning med mere) samt hussløyd, særskilt tilvirke av kniplinger (Vologdakniplinger) og treskjæring.

Av industrier fantes det jernverk, brennerier og linberedningsanstalter.

De fremste handelsplassene var Vologda og Velikij Ustjug; sistnevnte sted, som ligger ved elven Sukhona, hadde omkring 20 000 innbyggere, som var kjente som dyktige gravører i sølv og produsenter av sølvesker og -kasser med hemmelige lås.

Befolkningen, som i 1915 var på 1 772 200 personer, var for det meste (91,4 prosent) av russere og tll 8,6 prosent syrjanere (i nordøst). Av religion var befolkningen svært homogen: 99,9 prosent bekjente seg til den russisk-ortodokse kirkes lære.

Bare 25 prosent av befolkningen over 9 år var lesekyndige.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]