Hopp til innhold

Gusztáv Károly Majláth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gusztáv Károly Majláth
Født24. sep. 1864[1]Rediger på Wikidata
Bakóca
Død18. mars 1940[2]Rediger på Wikidata (75 år)
Budapest
BeskjeftigelseKatolsk prest (1887–), diakon (1887–), katolsk biskop (1897–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Transilvania, Erdély, Siebenbürgen (1897–1932)
  • katolsk erkebiskop
  • titulær erkebiskop (1938–)
  • titulærbiskop (1897–)
  • Roman Catholic Bishop of Alba Iulia (1932–1938) Rediger på Wikidata
FarGyörgy Majláth
SøskenJózsef Mailáth
György Mailáth
NasjonalitetUngarn
Kongedømmet Romania
GravlagtRegnum Marianum Church (former; –1951)
Nativity of Virgin Mary church (1951–)
UtmerkelserÆresdoktor ved Universitetet i Wien (1897)[3]

Gusztáv Károly Majláth (1864–1940) var en ungarsk katolsk erkebiskop.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Gusztáv Károly stammet fra den adelige ungarske Majláth-familien og var sønn av György Majláth (1818–1883), en rettssekretær og dommer, og hans kone, baronesse Stefania Prandau-Hilleprand (1832–1914). Etter å ha fullført skolegang ved cisterciensernes skole i Pécs, studerte han jus i Strassburg og deretter teologi i Budapest og ved Pazmaneum i Wien.

Han ble ordinert til prest i Esztergom den 6. oktober 1887. Etter ordinasjonen tjenestegjorde han ved seminaret i Esztergom og deretter, fra 1894, i Komarno, hvor han bygde en ny lokal skole og grunnla den katolske forening for sølibatære. Han var også medlem av Regnum Marianum-organisasjonen.

Koadjutorbiskop av Transylvania

[rediger | rediger kilde]

Den 26. mars 1897 ble han nominert til titulærbiskop av Martyropolis av pave Leo XIII og tildelt som koadjutorbiskop av det daværende bispedømmet Transylvania, ledet av Ferenc Lönhart. Den 1. mai ble han bispeviet i Matthias-kirken i Budapest av Juraj Császka, erkebiskop av Kalocsa, med medkonsekrantene Fülöp Steiner, biskop av Székesfehérvár, og József Boltizár, titulærbiskop av Milasa.

Biskop av Transylvania

[rediger | rediger kilde]
Biskop Majláth foretar prestevielse under Første verdenskrig

Etter Lönharts død ble han biskop i hans sted den 28. juni samme år.

Under sin periode i bispedømmet var han spesielt engasjert i de fattige, spesielt bønder i landlige områder som opplevde økonomiske vanskeligheter; I den forbindelse fremmet han grunnleggelsen av kristne sosioøkonomiske foreninger. Han la også stor vekt på utdanning og oppdragelse av unge mennesker. Med sitt private stipend etablerte han et stipend, samt støttet skoler og utgivelse av ungdomsblader. I Alba Iulia organiserte han også åndelige retretter for prester og lærere. Fra 7. til 10. juli 1913 holdt han en bispedømmesynode i Alba Iulia og foretok flere pastoralbesøk i menighetene i sitt bispedømme.

I 1919 ble hans bevegelsesfrihet begrenset etter revolusjonen: han fikk forbud mot å forlate sion leilighet eller motta besøkende. I 1925 sendte han inn en personlig klage til Folkeforbundet, sammen med representanter for de ungarske protestantiske kirker, angående regjeringens fortsatte brudd på Genèvekonvensjonen mot minoriteter i hans bispedømme. Da Romania opptok diplomatiske forbindelser med Den hellige stol, stilte den rumenske regjeringen krav som ville ha en negativ innvirkning på de ungarske troende i Transylvania. Derfor protesterte biskop Majláth og biskopen av Csanád til erkebiskop Raymund Netzhammer av Bucuresti. I følge det rumenske konkordatet fra 1927 ble bispedømmet gjenopprettet som Alba Iulia bispedømme, men forble i konstant strid med de rumenske myndighetene om katolikkenes rettigheter i Transylvania, spesielt retten til å undervise i den katolske religion på skolene.

Fra november 1935 til sin død bodde han i Budapest, men i 1936 trakk han seg tilbake fra embetet av helsemessige årsaker og ble erstattet av sin koadjutor, Adolf Vorbuchner.

Den 28. mai 1938 utnevnte pave Pius XI, som godtok hans avskjed, ham til titulærerkebiskop av Soteropoli.

Ved hans død ble han gravlagt i kirken Regnum Marianum. Da kirken ble revet i 1951, ble levningene hans i hemmelighet overført til kirken ved det lokale universitetet.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bíró Vencel: Székhelyi gr. Mailáth G. Károly. Kolozsvár, 1940
  • Erdélyi katolikus nagyok. Szerk. Bíró Vencel, Boros Fortunát. Kolozsvár, Szent Bonaventura könyvnyomda, 1941
  • Beke Margit: Az esztergomi (esztergom-budapesti) főegyházmegye papsága 1892–2006. Bp., Szent István Társulat, 2008
  • Incze Dénes: Erdély katolikus nagyjai. Tusnádfürdő, [Szerző], 2003
  • Erdélyi lexikon. Szerk. Osváth Kálmán. Oradea-Nagyvárad, Szabadsajtó Könyv- és Lapkiadó Rt., 1928
  • Balogh Margit-Gergely Jenő: Egyházak az újkori Magyarországon 1790–1992. Budapest, História – MTA Történettudományi Intézete, 1996. (História könyvtár. Kronológiák, adattárak 4.)
  • Ferenczi Sándor: A gyulafehérvári (erdélyi) főegyházmegye történeti névtára. Budapest-Kolozsvár, Szent István Társulat-Verbum, 2009
  • Három évtized története életrajzokban. Szerk. Gellért Imre és Madarász Elemér. Bp., Európa Irodalmi és Nyomdai Rt., [1932]
  • Vajk Éva: Majláth ornátus. A budapesti Egyetemi templom kincsei; magánkiadás, Bp., 2002

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppført som Gusztáv Károly Mailáth, macse.hu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oppført som Gusztáv Károly Székhelyi gróf Mailáth, geschichte.univie.ac.at, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org majl, lest 30. september 2025