Gusty Spence

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Augustus «Gusty» Spence (født 28. juni 1933 i Belfast i Nord-Irland, død 24. september 2011 samme sted) var et tidligere medlem og første leder av Ulster Volunteer Force (UVF), og en ledende lojalistisk politiker i Nord-Irland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Spence ble født i Shankillområdet i Belfast. han var sønn av William Edward Spence, som var fra Whitehaven i England, og oppdratt i Tiger's Bay-området i det nordlige Belfast før han flyttet til Shankill. Som ung mann hadde han en rekke småjobber i området, inntil han i 1957 gikk inn i British Army, i Royal Ulster Rifles. Han var der inntil 1961, da han ble dimittert av helseårsaker.

Ulster Volunteer Force[rediger | rediger kilde]

Han kom inn i UVF ikke lenge etter grunnleggelsen i 1966, og ble valg til organisasjonens første leder. Året etter ble han dømt til livsvarig fengsel for mord, og i Maze fengsel ble han kommandant for UVF-fangene.

I 1977 brøt han med UVF, og begynte å arbeide for forsoning. Han lærte seg flytende irsk gælisk mens han satt inne, et språk som av lojalister knyttes til irsk nasjonalisme.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1984 ble han løslatt, og han ble raskt et ledende medlem av Progressive Unionist Party (PUP) og en sentral person i den gryende fredsprosessen. Han ble i 1994 bedt av Combined Loyalist Military Command (CLMC) om å lese opp annonseringen av deres våpenhvile, og i tiden etter var han med på arbeidet som førte til Belfastavtalen. Spence var en av de som jobbet hardest med å få lojalister til å akseptere avtalen.

Pr. 2006 var han fortsatt medlem av PUP som samfunnsarbeider i Shankillområdet, men på grunn av høy alder ikke lenger aktiv politiker. Han sdøde i 2011.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Roy Garland, Gusty Spence, Blackstaff Press, Belfast 2001