Gustav Radbruch
| Gustav Radbruch | |||
|---|---|---|---|
 1920 eller tidligere. | |||
| Født | 21. nov. 1878[1][2][3][4] Lübeck[5] | ||
| Død | 23. nov. 1949[1][2][3][4] (71 år) Heidelberg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Leipzig Humboldt-Universität zu Berlin Katharineum zu Lübeck | ||
| Doktorgrads- veileder | Franz von Liszt | ||
| Ektefelle | Lydia Radbruch | ||
| Far | Heinrich Radbruch | ||
| Barn | Renate Maria Radbruch Anselm Radbruch | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Bergfriedhof | ||
| Medlem av | Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1947–) (ordinær medlem)[7] | ||
Gustav Radbruch (1878–1949) var en tysk jurist og politiker (SPD). Han var justisminister under Weimarrepublikken, og regnes som en av de mest innflytelsesrike tyske rettsfilosofer i det 20. århundret.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Radbruch ble født i Lübeck som sønn av en kjøpmann. Han studerte jus i München, Leipzig og Berlin. I 1910 ble han professor i jus i Heidelberg, og fra 1914 til 1916 var han ekstraordinær professor i jus i Königsberg. Under første verdenskrig deltok han som frivllig sykepleier og senere i infanteriet på Vestfronten.[8]
Etter første verdenskrig gikk han inn for dannelsen av en republikk, og meldte seg inn i SPD. Han ble avgjørende i kampen for Weimarforfatningen. Han var fra 1919 til 1926 professor i jus i Kiel. Fra 1920 til 1924 var han medlem av Riksdagen. I 1921 ble han justisminister i Joseph Wirths andre regjering og senere også i regjeringene Stresemann I og Stresemann II. Som medlem av Stresemanns regjeringer påbegynte han reformer av strafferetten i Tyskland. Han ønsket å avskaffe dødsstraffen og innføre en mildere straff for ungdom, men han rakk ikke å gjennomføre dette før regjeringen gikk av i 1923.[8]
Radbruch rakk likevel å få vedtatt den første ungdomsstraffeloven i Tyskland, i februar 1923. Hovedmotivet i denne straffeloven var at «Oppdragelse går foran straff». Loven overlevde ikke nasjonalsosialismen, men tanken ble tatt opp igjen etter etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949.[9]
I 1927/1928 utviklet han «Den sosialistiske kulturlære» som et sosialdemokratisk kulturideal. For rettsvesenet skulle rettmessighet, rettssikkerhet og forholdmessighet stå som de høyeste verdier.[8]
Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble Radbruch den første tyske professor som ble avskjediget. Han bodde ett år i England, reiste tilbake til Tyskland og underviste som privatlærer. Under andre verdenskrig levde han tilbaketrukket og tok avstand fra nasjonalsosialismen i sine dagbøker. Han skrev essayer over tysk litteratur og kunst og avsluttet den kunstvitenskapelige doktograd til sin datter, som døde før ham.[10]
Radbruchformelen[rediger | rediger kilde]
I 1945 gjeninnsatte de allierte ham som professor i Heidelberg. I den såkalte Radbruchformelen konkretiserte han på bakgrunn av erfaringene med nasjonalsosialismen, en rettsfilosofisk posisjon. Handlingene til det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland (1933–1945) hadde overbevist Radbruch om at det måtte finnes en rettskilde som sto over loven. Det gjaldt dersom den positive rett (den skrevne lov) i uforholdsmessig grad kom i strid med det som var rettmessig. Det samme gjaldt dersom loven ikke en gang hadde likhet, selve kjernen i rettmessigheten, som mål. I det siste tilfellet manglet loven ethvert preg av en rettslig norm. Denne tankegangen preget rettsoppgjøret i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig, og senere rettsoppgjøret mot grensevakter i DDR, etter Murens fall.[8][11][12]
Etter andre verdenskrig gikk han med styrke inn for å resosialisere NS-forbrytere. Han gikk også inn for åpen soning og samfunnsstraff.[8]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Radbruch regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]
-
Rettsfilosofien fra 1932. -
Gustav Radbruch-plass i Lübeck. -
Familiegraven i Heidelberg.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Radbruch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000949, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51412[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 562[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (tysk). Besøkt 17. februar 2023.
- ^ Rundfunk, Bayerischer (16. februar 2012). «16. Februar 1923: Eigenes Jugendstrafrecht in Deutschland» (tysk). Besøkt 18. februar 2023.
- ^ «Gedenkstätte Deutscher Widerstand - Biografie». www.gdw-berlin.de. Besøkt 17. februar 2023.
- ^ Biographie, Deutsche. «Radbruch, Gustav - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 18. februar 2023.
- ^ «Gustav Radbruch | lex.dk». Den Store Danske (dansk). Besøkt 18. februar 2023.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gustav Radbruch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons