Gustav Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gustav Margerth Jensen»)
Gustav Jensen
Født13. juli 1845[1]Rediger på Wikidata
Død2. nov. 1922[1]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelsePrest, salmedikter, hymnolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.theol. (1868)
SøskenOlaf Scheveland Jensen
NasjonalitetNorge
Kong Haakon, Dronning Maud og Gustav Jensen ved Oslo domkirke 26. november 1905.

Gustav Margerth Jensen (født 13. juli 1845 i Drammen, død 2. november 1922 i Christiania) var en norsk prest, hymnolog, salmedikter, prestelærer og liturgiker. Han er mest kjent for sin liturgirevisjon og salmebokutgivelse (Landstads reviderte salmebok).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gustav Jensen var sønn av Isach Jensen, som var kjøpmann og trelasthandler i Drammen, og Johanne f. Scheveland. Moren var opprinnelig fra Arendal.[2]:s.7

Han ble født i Drammen, men fikk sin første skolegang i Arendal. Han tok teologisk embetseksamen i 1868 og begynte først som lærer i Skoger.

Prest, teolog[rediger | rediger kilde]

I 1874 ble han kapellan i Vestre Aker. I 1880 ble han kapellan i Gamle Aker menighet. Året etter ble han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar, hvor han underviste i liturgikk, prekenlære og pastoralteologi.

I 1888 ble han prest ved Trefoldighetskirken i Kristiania. I 1895 kom han tilbake som hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. I 1902 ble han stiftsprost i Vår frelser menighet i Kristiania (nåværende Oslo domkirke).

Jensen hørte til den krets av norske prester som med en solid teologisk utdannelse forente studier av litteratur, filosofi og naturvidenskap, og som hadde et åpent blikk for sosiale og politiske spørsmål. I besittelse av kunstnerisk formsans, litterære interesser og en evne til fremstilling som i visse måter minber om presten Chr. Richardt, har Jensen i Luthersk Ugeskrift, i Luthersk Kirketidende (hvorav han ble medutgiver i 1887) og i flere andre tidsskrifter og blader toffentliggjort en stor mengde teologiske avhandlinger, særlig over pastoralteologiske og liturgiske spørsmål, foruten studier over Bjørnson, Ibsen og den moderne diktning i det hele tatt.

En frukt av hans virksomhet som prestelærer er Afhandlinger om Gudstjeneste og Menighedsliv (1887), Indledning i Præstetjenesten (1888, 4. opplag 1916), som også er utkommet på finsk og tysk, og Kristenlæren i kort Fremstilling (1899, 4. opplag 1914). En samling av hans Prædikener paa Kirkeaarets Søn- og Helligdage utkom i 1898 og en ny samling Fra Menighedsforsamlingen i 1905.

«Gustav Jensens Minne»[rediger | rediger kilde]

Høsten 1887 åpnet Gustav Jensen et hjem for fem eldre, dannede, økonomisk vanskeligstilte kvinner i Thereses gate 24 i Oslo (den gang Kristiania). Senere flyttet han hjemmet til Eugenies gate 1 like i nærheten.

Den 1. desember 1892 kunne han innvie hjemmets nye hus i Sporveisgaten 35. Ved innvielsen hadde 21 eldre damer fått plass i huset. Hjemmet fikk fra starten det offisielle navnet «Hjem for eldre damer», men det ble omtalt som «Gustav Jensens gamlehjem». På 1800-tallet var det spesielt vanskelig for eldre kvinner å klare seg dersom de ikke hadde egen formue eller en familie som kunne forsørge dem. Gustav Jensens etablering av et eldrehjem for kvinner ble ved 55-årsjubileet i 1942 erklært som et enestående tiltak for denne gruppen.[2]:s.14

I 1927 fikk institusjonen navnet «Gustav Jensens Minne», visstnok fordi beboerne selv hadde fremmet ønske om en slik navneendring for å hedre stifteren.[2]:s.25 En byggmester P. Galterud hadde gitt Gustav Jensens stiftelse tomten som det nye huset var bygget på, og husbyggingen var finansiert ved hjelp av «milde gaver» og banklån. Konsul Westye Martinius Egeberg var en av de viktigste bidragsyterne; han hadde gitt 15 000 kroner til formålet. Huset kostet totalt 56 000 kroner å bygge, og ved innvielsen i 1892 hadde stiftelsen en gjeld på 20 000 kroner som det ble tatt opp lån for å dekke. Arkitekt for bygget var Henrik Thrap-Meyer.[2]:s.10-11

Ved innvielsen av det nye bygget i 1892 holdt Jensen en tale der han mintes hvorfor han grunnla institusjonen. På Diakonissehusets hjem for gamle damer hadde han som prest i Kristiania blitt kjent med en gammel dame.

«Allerede før den tid hadde jeg ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det ville være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den almindelige pensjonspris eller helst mindre, kunde nyte et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager.»[2]:s.10

Da Gustav Jensen døde i 1922 testamenterte han gamlehjemmet til «den nye småkirke (Prestekirken) i Kristiania», det vil si Majorstuen kirke. Samtidig testamenterte han penger til kirken i gamlehjemmets navn, slik at hjemmet skulle ha et reservefond.[2]:s.22

Institusjonen Gustav Jensens Minne eksisterer fremdeles (per 2017) som omsorgsboliger for eldre, nå med adressen Slemdalsveien 3.[3]

Landstads reviderte[rediger | rediger kilde]

Jensen sluttet som stiftsprost i 1911 for å kunne bruke mer tid på arbeidet med å revidere Landstads salmebok, et oppdrag han hadde fått ved kongelig resolusjon i 1908. I 1915 la han frem sitt Forslag til en revideret Salmebok for den norske kirke, et utkast som førte til mye strid.

Jensen døde i 1922, før han fikk oppleve godkjenning og utgivelse. Salmeboka ble endelig godkjent i 1924 og ble kjent som Landstads reviderte salmebok.

Salmer[rediger | rediger kilde]

Åtte av salmene i Norsk Salmebok er skrevet av Gustav Jensen. Mange av disse henter tema fra bibelske tekster.

  • 20 Konge er du visst (Joh 18, 33-37)
  • 21 Herre, du Herre, skal vokse (Joh 3, 30)
  • 66 Gud sin egen Sønn oss gav
  • 205 Herre, jeg ser på bergets topp (Luk 24, 50-53)
  • 227 Det skal ei skje ved kraft og makt (Sakarja 4, 6)
  • 450 Be for oss, o Krist (Joh 17, 9-17)
  • 681 Ei for å tjenes Herren kom
  • 704 Løst fra gamle trelldoms bånd

I tillegg har han bearbeidet eller oversatt tolv salmer, blant andre Herre Gud, ditt dyre navn og ære av Petter Dass og O, bli hos meg, Nærmere deg min Gud og Hellig, hellig, hellig fra engelsk.

Også i Lov Herren (katolsk salmebok) er en av Jensens salmer kommet med, i tillegg til seks oversettelser. I Norsk salmebok 2013 har han med fire egenskrevne salmer og åtte oversettelser.

Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Gustav Jensen ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden.[2]:s.7

Gaten Gustav Jensens gateSagene i Oslo er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gustav Margerth Jensen, Norsk biografisk leksikon ID Gustav_Jensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Jensen, Gustav 1845-1922 (1942). Hjemmet Gustav Jensens minne gjennem 55 år. Oslo: Hjemmets styre. 
  3. ^ «Har planen klar for Gustav Jensens minne». Nettavisen. 28. februar 2008. Besøkt 19. mars 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]