Gustav Adolf von Götzen
| Gustav Adolf von Götzen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1866[1][2] Ścinawka Górna (Grevskapet Kladsko, Provinsen Schlesien, Preussen) | ||
| Død | 1. des. 1910[1] (44 år) Berlin (Kongeriket Preussen, Det tyske riket) | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, diplomat, jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Humboldt-Universität zu Berlin Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1871–) | ||
| Utmerkelser | Carl-Ritter medaljen (1895) | ||
Gustav Adolf von Götzen (født 12. mai 1866 i Glatz i Preussen (dagens Polen), død 1. desember 1910 i Hamburg) var en tysk greve, oppdagelsesreisende og guvernør i Tysk Øst-Afrika fra 1901 til 1906. Han var den andre europeeren som besøkte Rwanda, etter Oskar Baumann, og den første som reiste gjennom hele landet da han mellom 1893 og 1894 ledet en ekspedisjon gjennom Sentral-Afrika fra Tanganyika til Kongo.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Götzen ble født på Scharfeneck-slottet i Glatz i datidens kongeriket Preussen (i dag en del av Polen) i 1866. Han studerte jus ved universitetene i Paris, Berlin og Kiel mellom 1884 og 1887. Götzen ble deretter med i militæret, og ble i 1887 løytnant i det andre Garde-Ulanen-regimentet. Götzen ble sendt til den tyske ambassaden i Roma i 1891. Samme år gjennomførte han en jakttur til Kilimanjaro-området i Øst-Afrika.[3]
I 1893 ledet Götzen sammen med Georg og Prittwitz og Hermann Kersting en ekspedisjon på over 600 menn gjennom Rwanda, som på den tiden var isolert og uutforsket. Ekspedisjonen la ut fra byen Pangani på kysten av Tanganyika (dagens Tanzania) den 21. desember 1893.[3] Etter et langt opphold ved en katolsk misjonsstasjon ved Ushirombo, fortsatte han med en mindre ekspedisjon på rundt 360 mann.[4] Den 2. mai 1894 krysset Götzen Kageraelva, og ble den andre europeeren til å sette fot i kongeriket Rwanda etter østerrikeren Oskar Baumann i 1892.[5] Götzens ekspedisjon fortsatte rett gjennom Rwanda, og den 30. mai kom de fram til kongepalasset i Nyanza, hvor han traff kongen (mwami), Kigeli IV Rwabugiri.[6] Ekspedisjonen fortsatte videre vestover gjennom kongeriket, og kom omsider fram til Kivusjøen. Etter å ha nådd Virungafjellene, bestemte Götzen seg for å fortsette videre gjennom jungelen i Kongo, hvor ekspedisjonen fulgte Kongoelva ned til Atlanterhavskysten.[7]
I januar 1895 kom Götzen tilbake til Tyskland, og han arbeidet deretter som militærattaché i Washington, D.C. i USA fra 1896 til 1898. Etter å ha returnert til Tyskland igjen ble han med i generalstaben i hæren i Berlin, hvor han ble forfremmet til kaptein i 1900. Götzen ble i mars 1901 utnevnt til guvernør i Tysk Øst-Afrika på grunn av sin omfattende erfaring i Afrika.[3]
Lokalbefolkningen i kolonien hadde siden 1880- og 1890-årene gjort opprør mot det tyske kolonistyret, og som guvernør måtte Götzen takle utbruddet av maji-maji-opprøret i 1905, som oppsto som en respons mot tyske regler som ville tvinge befolkningen til å dyrke bomull som skulle eksporteres.[8] Opprøret spredte seg til nærmere halvparten av kolonien, og Götzen ba om forsterkninger fra Tyskland, og slo ned opprøret med makt. 15 europeiske og 389 afrikanske soldater fra Götzens tropp døde, og mellom 75 000 og 300 000 (avhengig av kildene) døde i hungersnødskatastrofen som oppsto etter opprøret.[9]
I 1906 sa Götzen opp stillingen som guvernør i Tysk Øst-Afrika på grunn av dårlig helse, og reiste tilbake til Tyskland. I 1907 ble han utnevnt til kongelig prøyssisk utsending i Hamburg, og han var også aktiv innen Det tyske koloniselskap (Deutsche Kolonialgesellschaft) fram til hans død den 1. desember 1910.[3] Götzen er gravlagt på Ohlsdorf gravlund i Hamburg.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Det tyske passasjerskipet «Graf von Goetzen» ble oppkalt etter ham i 1913. Skipet ble brukt på Tanganyikasjøen under første verdenskrig, og i 1916 ble det boret i senk av tyskerne for å unngå at det ble tatt av belgiske styrker. Skipet ble hevet i 1924, og ble omdøpt til MV «Liemba» og satt tilbake i tjeneste på Tanganyikasjøen i 1927.[10]
Et mineral beskrevet av Thure Georg Sahama og Kai Hytönen i 1957 ble kalt götzenitt etter Götzen.[11]
Verk[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 123571975[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Wilhelm (1964)
- ^ Strizek (2006), s. 63
- ^ Meyer, Hans (1902). «Baumann, Oskar». Allgemeine Deutsche Biographie (tysk). 46. s. 255.
- ^ Strizek (2006), s. 67
- ^ Strizek (2006), s. 69–70
- ^ John Iliffe (1967). «The Organization of the Maji Maji Rebellion». The Journal of African History (engelsk). 8: 495–512.
- ^ Nuhn, Walter (1998). Flammen über Deutsch-Ostafrika. Der Maji-Maji-Aufstand 1905/06. Die erste gemeinsame Erhebung schwarzafrikanischer Völker gegen weiße Kolonialherrschaft (tysk). Bernard & Graefe. ISBN 3-7637-5969-7.
- ^ Cane, L.B. (1947). «S.S. "Liemba"» (PDF). Tanganyika Notes and Records (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2014. Besøkt 16. januar 2021.
- ^ Sahama, T.G.; Hytönen, K. (september 1957). «Götzenite and Combeite, Two New Silicates from the Belgian Congo». Mineralogical Magazine (engelsk). 31 (238): 503–510.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bindseil, Reinhart (1992). Ruanda im Lebensbild des Offiziers, Afrikaforschers und Kaiserlichen Gouverneurs Gustav Adolf Graf von Götzen (1866–1910) (tysk). ISBN 3-496-00427-4.
- Strizek, Helmut (2006). Geschenkte Kolonien: Ruanda und Burundi unter deutscher Herrschaft (tysk). Ch. Links Verlag. ISBN 9783861533900.
- Wilhelm, Friedrich (1964). «Götzen, Adolf Graf von». Neue Deutsche Biographie 6 (tysk). s. 593. ISBN 3-428-00187-7.