Guri Spilhaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guri Spilhaug
Født12. aug. 1954[1]Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseLege Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Guri Spilhaug (født 1954) er en norsk lege som har arbeidet med norsk rus- og avhengighetsmedisin.

Fra hun startet som lege ved Uteseksjonen Oslo i 1990 har Spilhaug hatt ulike roller i norsk rus- og avhengighetsbehandling. Hun har vært med på å bygge opp akutte tjenester til rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten og deltok i oppstarten av de første tilbudene om legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der pasientene til å begynne med ble behandlet med metadon. Siden rusreformen i 2004 ga pasienter med ruslidelser tilgang til spesialisthelsetjenester, har hun arbeidet med å bygge opp rus- og avhengighetsmedisin som egen spesialitet for leger. Spesialiteten ble endelig godkjent etter helsemyndighetenes regelverk i 2014. Prosessen er beskrevet i publikasjonen Langsomt ble faget vårt eget.[2] Senere har hun bidratt med å utvikle den medisinskfaglige kompetansen i behandling av rusmiddelavhengige i Norge. Hun har hatt flere fagadministrative og fagpolitiske lederstillinger i offentlige og ideelle organer og organisasjoner før hun ble leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB fra 2019-2023.

Både som leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin og som leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB, har Spilhaug arbeidet for at Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) skal bli et fullverdig helsefagområde som gjenfinnes på alle tjenestenivåer i alle landets helseforetak (akutt, poliklinisk/ambulant og døgnbehandling), på lik linje med somatikk og psykisk helsevern. I 2023 vant hun Rusfeltets hovedorganisasjons pris for godt rusfaglig arbeid[3].[trenger referanse]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter avlagt lege-eksamen i 1980 arbeidet Spilhaug som allmennlege i Oslo. Den første erfaringen med å jobbe medisinsk med pasienter med rus- og avhengighetslidelser var som lege i en nyopprettet stilling ved Uteseksjonen i Oslo (1990). Siden overtok hun stillingen som overlege ved Akuttinstitusjonen Ullevål, forløperen til Rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus.

Spilhaug var seksjonssjef i Kirkens Bymisjon, med ansvar for drift av organisasjonens daværende ti tiltak for rusmiddelavhengige. Hun var overlege i de første tilbudene om Legemiddelassistert rehabilitering i Norge (MARIO i 1999). Siden var hun med i arbeidet med å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for LAR-behandling som kom ut i 2010.

Spilhaug har vært ansatt i legeforeningen med ansvar for fagutvikling og kvalitetssikring. Da rusreformen ble vedtatt i 2004 og helsefagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling opprettet, var hun sentral i Den norske legeforeningen sitt arbeid med å kartlegge status for rusbehandlingen som et underkjent medisinsk fagområde («På helsa løs»). Siden var hun sentral i arbeidet med gjøre legestanden mer kompetent til å utrede og behandle rusmiddellidelse gjennom etableringen av en egen spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin. I 12 år (2009-2021) var hun leder av den fagmedisinske foreningen for rusmedisinere NFRAM[4].

Hun har vært nestleder i Kirkens SOS, nestleder i Fagrådet innen rusfeltet i Norge, medlem av Legeforeningens rusmiddelpolitiske utvalg, board member i EUFAS, leder av Fagrådet i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Sør-Øst, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin[5] og leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, utgitt 12. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Langsomt ble faget vårt eget». www.legeforeningen.no. Besøkt 8. november 2022. 
  3. ^ «Guri Spilhaug er vinner av rusfeltets fagpris 2023 - Rusfeltets hovedorganisasjon». www.rusfeltet.no (norsk). 24. oktober 2023. Besøkt 9. januar 2024. 
  4. ^ «Om spesialiteten». www.legeforeningen.no. Besøkt 29. april 2022. 
  5. ^ NFRAM; legeforeningen.no