Guns N' Roses

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guns N' Roses
Guns N' Roses
Opphav Los Angeles, California
Periode 1985–i dag
Sjanger Hard rock, sleaze rock, heavy metal, blues-rock, glam metal
Plateselskap Geffen Records
Nettsted www.gunsnroses.com
Medlemmer
Axl Rose (Vokal)
Tommy Stinson (Bass)
Richard Fortus (Gitar)
Dizzy Reed (Keyboard, Piano)
Chris Pitman (Multiinstrumental)
Ron Thal (Gitar)
Frank Ferrer (Trommer)
DJ Ashba (Gitar)
Tidligere medlemmer
Tracii Guns
Rob Gardner
Slash
Duff McKagan
Izzy Stradlin
Gilby Clarke
Steven Adler
Matt Sorum
Paul Tobias
Josh Freese
Buckethead

Guns N' Roses er et amerikansk hard rock/metal-band som hadde sin storhetstid på slutten av 1980- og på starten av 1990-tallet. Bandet ble stiftet i Los Angeles i California i 1985. Noen av bandets mest kjente låter er «Sweet Child 'o Mine», «Welcome to the Jungle», «Patience», «Don't Cry» og «November Rain».

Deres første studioalbum, Appetite for Destruction (1987), gjorde dem kjent internasjonalt, og suksessen til de to neste musikkalbumene Use Your Illusion I og Use Your Illusion II, som ble gitt ut i 1991, økte Guns n' Roses' popularitet enda mer. Bandets albumsalg, som er på ca. 100 millioner, gjør dem til et av verdens mest fremgangsrike og suksessrike hard rock-band noensinne.

Med deres musikalske stil og image klarte Guns n' Roses å holde på noe av den gamle hard rock-stilen. På den tiden var hard rock-bandene gått over til en mer kommersiell versjon av heavy metal, altså «pop metal». Guns N' Roses' musikk var mer tradisjonell hardrock, som fikk fram den nye sub-genren sleaze rock. De fikk mange fans på grunn av dette, og slo igjennom med debutalbumet i 1987. Bandets totalt forskjellige personligheter hindret gruppens evne til å samarbeide både på scenen og når det gjaldt låtskriving. Bandet ble derfor splittet og av den originale bandbesetningen er det i dag kun Axl Rose som fortsatt er medlem.

Veien til suksess(1985-1989)[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Guns N' Roses ble stiftet i Los Angeles i mars 1985 av Axl Rose og Tracii Guns, og var et resultat av en sammenslåing av deres respektive band, Hollywood Rose og L.A Guns, derav Guns N' Roses. Den første bandbesetningen besto av medlemmer fra begge bandene; fra Hollywood Rose, Axl's gode venn og rytmegitarist Izzy Stradlin, og fra L.A Guns, bassist Ole Beich (som tidlig ble byttet ut med Duff McKagan), samt trommeslager Rob Gardner.

Da Tracii Guns og Rob Gardner ikke kunne stille på en av deres første konserter, som var i Seattle, rekrutterte Axl Rose gitaristen Saul Hudson, bedre kjent som «Slash», og trommeslager Steven Adler. Dette var i utgangspunktet tenkt som en midlertidig løsning, men slik ble det ikke; Slash og Adler ble faste medlemmer i bandet i begynnelsen av 1986. Dermed var bandets besetning Axl Rose som vokalist, Izzy Stradlin som rytmegitarist, Slash som sologitarist, Duff McKaganbass, og Steven Adlertrommer.

Live ?!*@ Like a Suicide[rediger | rediger kilde]

I desember 1986 ga de ut en fire-spors EP som de selv hadde produsert, kalt Live ?!*@ Like a Suicide. Ingen av låtene på platen ble særlig populære, og albumet ble produsert i bare 10 000 vinyl-eksemplarer. Live ?!*@ Like a Suicide er i dag svært ettertraktet blant samlere.

Appetite for Destruction[rediger | rediger kilde]

Appetite for Destruction ble sluppet 21. juli 1987. «Welcome to the Jungle» ble den første singlen fra denne platen, med tilhørende musikkvideo. Verken plate eller single gjorde det så veldig bra i starten, men så ble Geffen Records grunnlegger David Geffen spurt om han ville støtte bandet. Geffen overbeviste MTV om å sende «Welcome to the Jungle» på nattshowet. Og da, selv om låta ble spilt til tider som kl 5 om morgenen, og førte til at MTV fikk rekord mange henvendelser om å spille videoen igjen.

Den første utgivelsen hadde et noe spesielt cover som viste et monster med gedigne tenner som angriper en robotvoldtektsmann. Ved siden av roboten ligger et halvnakent voldtektsoffer. Dette coveret fikk enormt mange klager fra religiøse grupper og resulterte med at mange platebutikker nektet å selge albumet. Derfor måtte coveret designes på nytt, og valget falt på en tatovering som Axl hadde fått laget med et kors som inneholdt skjelletportretter av de fem medlemmene i bandet.

«Sweet Child O' Mine» var den andre singelen fra dette albumet. Denne ble godt mottatt og ble spilt mye både på MTV og på radio. Singelen gikk også til første plass på den amerikanske singellisten [Billboard]. Innen «Paradise City» ble spilt på radio hadde bandets turneringssuksess og berømmelse også sendt albumet til toppen av Billboard-listene i USA. Både «Welcome to the Jungle" og "Paradise City" var også på topp ti på singellistene.

Appetite for Destruction var lenge det mest solgte debutalbumet noensinne, og har solgt over 30 millioner eksemplarer.

Turneringsuksess[rediger | rediger kilde]

Guns N' Roses opptrådte en del ganger som oppvarmingsband for store rockeband inkludert AC/DC, Aerosmith og The Rolling Stones, men når berømmelsen deres begynte å vise seg, planla de en promoturné for Appetite for Destruction. Bandet dro rundt i hele USA og våren 1988 ble de invitert til å være med på Monsters of Rock-festivalen i England, hvor de sto på samme scene med grupper som Kiss og Iron Maiden. Da de begynte sin forestilling begynte folkemengden på rundt 100.000 å hoppe og trekke framover mot scenen. Tross i Axls formaninger om at de ikke skulle presse framover mot scenen, ble to fans trampet til døde. Siden bandet ikke fikk beskjed om dette før etter konserten ble de av media syndebukker for tragedien. De ble tildelt prisen «the world's most dangerous band" senere samme år.

Slash, McKagan, og Adler var ofte sterkt berusede under konsertene og flere av de som jobbet rundt bandet i denne perioden har fortalt at de av og til måtte bære Slash ut på scenen før konserten og at han ofte besvimte når konserten var slutt.[trenger referanse] Han ble dårlig behandlet av media og ble ofte referert til som «Slosh», «Slug» og «Slush», likevel er Slash kjent for å gi alt på scenen.

G N' R Lies[rediger | rediger kilde]

Deres neste utgivelse var albumet G N' R Lies i 1988, som nådde andreplass på Billboard-listene. Albumet hadde de fire Live ?!*@ Like a Suicide-sangene på den ene siden og fire akustiske sanger på den andre siden. Denne plata ble stemplet som rasistisk av mediene, fordi en av sangene innholdt bl.a. tekstene «Police and niggers, that's right. Get out of my way!» og «immigrants and faggots, they make no sense to me». Rose tilbakeviste dette med å si at de ikke mente det slik mediene trodde. Siden «Slash» var halvt afrikansk ville de aldri skrevet sangene med rasistisk innhold. Han sa også at han likte homofile sangere som Freddie Mercury og Elton John, og hadde hatt jobber sammen med gruppen Body Count, som besto utelukkende av mørkhudede.

Etter at Slash og McKagan troppet opp på direktesendt American Music Awards synlig påvirkede av både alkohol og heroin, ble de bedt av Geffen Records om å beherske oppførselen sin. Medlemmene bestemte seg for å gjøre noe med avhengigheten sin etter at Axl truet med å slutte hvis det fortsatte.[trenger referanse]

Use Your Illusion (1990-1993)[rediger | rediger kilde]

I 1990, returnerte Guns N' Roses til studio med store forhåpninger til en ny plate. Under innspillingene slet trommeslager Steven Adler med å yte sitt beste på grunn av hans avhengighetskamp mot kokain og heroin. Etter at bandet fikk problemer med å spille inn det nye albumet, fikk Adler sparken i august 1990, og ble erstattet med den norskættede Matt Sorum, som kom fra det engelske rockebandet The Cult. Et par måneder senere ble keyboardist Dizzy Reed det sjette medlemmet i bandet. Bandets manager, Alan Niven, ble også sparket og erstattet med Doug Goldstein i mai 1991. Bandet hadde nok materiale til mer enn et album. Derfor ble både Use Your Illusion I og Use Your Illusion II sluppet på markedet den 17. september 1991. Dette var en taktisk suksess for Guns n' Roses. Albumene havnet på henholdsvis nr 2 og 1 på Billboard-listene, noe ikke noen andre band hadde klart før dem. Etter plateslipp la bandet ut på en 28 måneder lang turné for å promotere albumene. Turneen skulle komme til å bli husket for dens økonomiske suksess og dens mange kontroversielle episoder både på og av scenen. Guns n' Roses delte deler av turneen med Metallica og turneen er også en av de lengste i rockens historie.

Use Your Illusion Tour[rediger | rediger kilde]

Mye av det vellykkede og briljante med denne turneen ble altfor ofte overskygget av pressens fokus på det negative, som opptøyer, sene starter, og Axl Roses trang til å ytre en mening om vaktholdet, dårlig lyd, uønsket filming eller bare snakke dritt om andre kjendiser. Han hadde også tydeligvis en trang til å ikle seg i provoserende t-skjorter. I tillegg til at dette ofte var mesteparten av det han hadde på seg. Han brukte sjelden bukser på scenen. Bandets tidligere rus- og alkohol-problemer virket derimot å være under kontroll under turneen. I Europa ble arenaer utsolgt på rekordtid, raskere enn både The Beatles og Rolling Stones i sin tid hadde solgt ut.

Chinese Democracy[rediger | rediger kilde]

I desember 2006, offentliggjorde Axl Rose i et brev til fansen at bandets manager Merck Mercuriadis hadde fått sparken. Det mest spennende med dette brevet, var at Axl satte en foreløpig utgivelsesdato for det etterlengtede albumet Chinese Democracy6. mars 2007.

Chinese Democracy er nå sluppet ut i USA og ble utgitt den 23.november 2008.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Dagens medlemmer
Tidligere medlemmer

Diskografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plateselskap Type utgivelse Line-up
1986 Live ?!*@ Like a Suicide UZI Suicide Studio-EP Axl Rose, Slash, Izzy Stradlin, Duff McKagan og Steven Adler
1987 Appetite for Destruction Geffen Records Studioalbum Axl Rose, Slash, Izzy Stradlin, Duff McKagan og Steven Adler
1988 G N' R Lies Geffen Records Studioalbum Axl Rose, Slash, Izzy Stradlin, Duff McKagan og Steven Adler
1991 Use Your Illusion I Geffen Records Studioalbum Axl Rose, Slash, Izzy Stradlin, Duff McKagan, Dizzy Reed og Matt Sorum
1991 Use Your Illusion II Geffen Records Studioalbum Axl Rose, Slash, Izzy Stradlin, Duff McKagan, Dizzy Reed og Matt Sorum
1993 The Spaghetti Incident? Geffen Records Studioalbum Axl Rose, Slash, Duff McKagan, Matt Sorum, Dizzy Reed og Gilby Clarke
1999 Live Era: '87-'93 Geffen Records Konsertalbum Axl Rose, Slash, Izzy Stradlin, Gilby Clarke, Duff McKagan, Steven Adler, Matt Sorum og Dizzy Reed
2004 Greatest Hits Geffen Records Studioalbum Diverse
2008 Chinese Democracy Geffen Records Studioalbum Axl Rose, Buckethead, Robin Finck, Ron Thal, Paul Tobias, Richard Fortus, Tommy Stinson, Brain, Frank Ferrer, Dizzy Reed og Chris Pitman