Gunnar Stålsett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Stålsett
Født10. feb. 1935[1]Rediger på Wikidata (89 år)
Nordkapp
BeskjeftigelsePolitiker, prest, teolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedMF vitenskapelig høyskole
Bethany Lutheran Theological Seminary (1957–1959)[2]
BarnSturla Stålsett
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avInternational Religious Liberty Association
Utmerkelser
7 oppføringer
Annette Thommessens minnepris (2001)
Jonasprisen (2003)
Petter Dass-prisen (2001)
Niwano-prisen (2013)[3]
Zola-prisen (2004)
Kommandør av St. Olavs Orden[4]
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2021)

Gunnar Johan Stålsett (født Gunnar Sirkka; 10. februar 1935) er en norsk teolog og politiker (Sp). Han var biskop av Den norske kirkes bispedømme i Oslo fra 1998 til 2005. Han etterfulgte Andreas Aarflot, og ble etterfulgt av Ole Christian Kvarme. Som politiker har han blant annet vært statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet (1972–73) og formann i Senterpartiet (1977–79).[5]

Han var også medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1985 til 31. desember 1990 og fra 6. desember 1994 til 31. desember 2002, og var dens nestleder 2000–2002. Varamedlem 1991–1994 og 2003–2008. Han var igjen vararepresentant fra 2012 da han møtte i Ågot Valles sykefravær.[6][7]

Stålsett har teologisk utdannelse fra Menighetsfakultetet i Oslo og ble cand. theol. i 1961. Hans bakgrunn som menighetsprest omfatter tre år i Elverum fra 1979 til 1982. Han har ellers arbeidet med undervisning på Misjonshøgskolen i Stavanger[8] og blant annet som generalsekretær i Det Lutherske Verdensforbund og i Det norske bibelselskap.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien var kvener. På grunn av fornorskingspresset valgte familien å ta et norsk navn; Stålsett. Det opprinnelige etternavnet Sirkka hadde familien fra landsbygden Sirkka i Nord-Finland. I 1868 forlot Stålsetts kvenske bestefar som var «læstadianer av det mest konservative slaget» ifølge barnebarnet, et hungersrammet Nord-Finland og slo seg ned i Vadsø som gårdbruker og predikant. Stålsetts foreldre behersket kvensk, mens barna lærte bare norsk.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Nobels fredspris ble tildelt Den europeiske union i 2012. På podiet sitter fra venstre Jagland, José Manuel Barroso (president for Europakommisjonen), Herman Van Rompuy (president for Det europeiske råd), Martin Schulz (leder av EUs ministerråd), Kullmann Five, Ytterhorn, Reiss-Andersen, Gunnar Stålsett og Geir Lundestad (direktør for Det norske Nobelinstitutt).
Foto: Latvias statskanselli

I 1998 ble han utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen var kontroversiell, og skapte tildels strid fordi et flertall i den kirkelige avstemningen ønsket Odd Bondevik. Regjeringen var også delt mellom Kristelig Folkepartis statsråder som ønsket Odd Bondevik, og Senterpartiet og Venstre som ønsket Stålsett. Statsminister Kjell Magne Bondevik anså seg som inhabil som fetter av Odd Bondevik, og dermed lå veien åpen for at kulturminister og fungerende statsminister Anne Enger Lahnstein sammen med Senterpartiets og Venstres statsråder kunne utnevne sin tidligere partifelle på tvers av fagstatsråd Jon Lilletuns innstilling. Man må helt tilbake til 1968 for å finne et lignende tilfelle der kirkeministerens råd ble satt til side av et flertall i regjeringen ved en bispeutnevnelse.[9]

I løpet av hans embedstid ble det klart at Stålsett var tilhenger av homofile i vigslede stillinger, og dette ga seg også konkrete utslag i ordinasjoner og utnevnelser. Bispemøtet var allerede splittet i 1995, da Ola Steinholt, Rosemarie Köhn og Sigurd Osberg ønsket å åpne for homofile i vigslede stillinger. Stålsetts praksis brøt både med Kirkemøtets og Bispemøtets vedtak fra 1997, der de fastholdt sitt nei til homofile i vigslede stillinger. Kirkemøtet ba i 1997 biskopene i sin tilsettingspraksis om å legge dette vedtaket til grunn, noe Stålsett valgte å se bort fra. Jens Torstein Olsen ble i 2000 tilsatt som kapellan i Majorstuen menighet i Oslo som den første homofilt samlevende prest, og i 2001 ble Nils Jøran Riedl vigslet til prest i Oslo domkirke. Stålsett uttalte i denne forbindelse: "Ordinasjonen av Riedl innebærer ikke noe nytt, da kirken allerede har prester som lever i homofilt partnerskap". Han viste også til Lærenemndas uttalelse i Dingstad-saken om at uenighet i homofilisaken ikke er kirkesplittende", og uttalte: "Kirkens enhet er ikke truet, den ligger i forkynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene.".[10] Etter sitt møte uttalte Kirkerådet at de beklaget at denne ordinasjonen hadde funnet sted, og at det etter deres oppfatning var klart i strid med vedtaket som var blitt fattet i Kirkemøtet. Stålsett markerte seg i 2003 som en sterk motstander av USAs krigsplaner overfor Irak.

Stålsett ble av sine tilhengere fremstilt som en folkekjær biskop, men skapte betydelige utfordringer for samholdet i Den norske kirke. Han fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med at han forrettet vielsen til kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby.

Han fratrådte den 28. februar 2005.

De senere år[rediger | rediger kilde]

Fra 2. mai 2006 til 1. juni 2007 var Stålsett medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere de kristne formålsparagrafene i skolen og barnehagen (det såkalte Bostad-utvalget).

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Gunnar Stålsett er gift med Unn Stålsett. Sammen har de to barn, prest og professor Sturla J. Stålsett og psykolog og førsteamanuensis Gry Stålsett.

Bøker av Gunnar Stålsett[rediger | rediger kilde]

  • Som deg selv. Tyve tekster til vår tid (Gyldendal, 2005)
  • Julens budskap : i begynnelsen var fortellingen (Gyldendal, 2003)
  • Hva er da et menneske? : tekster til tro og tanke (Gyldendal, 2002)
  • Under samme himmel : taler og prekner (Verbum, 2000)
  • Following Christ together : sermons and addresses on communion, service and hope (Genève; WCC Publications, 1994)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Stålsett ble kommandør av St. Olavs Orden i 2000 for sin innsats innenfor internasjonalt kirkelig og humanitært arbeid.[13] I 2010 ble han tildelt medaljegraden av Timor-Lestes orden for hans innsats for fred og forsoning som norsk spesialutsending til Øst-Timor i årene 2006 til 2010.[14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ archive.is[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dagbladet, utgitt 21. juni 2000[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ 85 års omtale i Aftenposten 2020
  6. ^ Gunnar Stålsett blir 1. vara til Nobelkomiteen Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine. Senterpartiet.no, 17. november 2011
  7. ^ Stian Hæreid Espeland:EU får fredsprisenBA, 12. oktober 2012
  8. ^ Kirken trenger en sterk Oslo-biskop[død lenke]
  9. ^ Ny Oslo-biskop splitter regjeringen (Dagbladet, 1998)
  10. ^ Protokoll fra Kirkerådets møte 20.-21. februar 2002
  11. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  12. ^ Gunnar Stålsett mottok fredspris - Vårt Land. Lest 16. mai 2013
  13. ^ «Biskop Gunnar Stålsett ble tirsdag utnevnt til kommandør av St. Olavs orden». Dagbladet, 21. juni 2000.
  14. ^ Order of T-L presented to Bishop Gunnar Stalsett Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine., presidentens nettsted.
  15. ^ ECRL moderator receives Timor Leste Award Arkivert 5. november 2010 hos Wayback Machine., European Council of Religious Leaders.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Andreas Aarflot  		Luthersk biskop av Oslo
 Etterfølger:
 Ole Christian Kvarme 
Forrige mottaker:
Frelsesarmeen ved Marit Solli 		Vinner av Petter Dass-prisen
 Neste mottaker:
Lise og Ludvig Karlsen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gunnar_Stålsett&oldid=23833696»