Gunhild av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunhild av Danmark
Fødtca. 1020Rediger på Wikidata
Død18. juli 1038[1]Rediger på Wikidata
Det tysk-romerske rike
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
EktefelleHenrik III av Det tysk-romerske rike (1036–)[2]
FarKnut II av Danmark[3]
MorEmma av Normandie[3]
Søsken
6 oppføringer
BarnBeatrice I, Abbess of Quedlinburg[3]
NasjonalitetNordsjøimperiet
GravlagtLimburg Abbey

Gunhild av Danmark (født ca. 1019, død 18. juli 1038) var datter av Knut den mektige, konge av Danmark og England, og Emma av Normandie, og tilhørte jellingslekten. Hennes far døde i 1035, men Gunhild ble gift året etter gift med den tyske konge Henrik III, senere keiser av det tysk-romerske rike. Hun fødte kun et barn, Beatrise av Franken, senere abbedisse av Quedlinburg. Datteren ble født i Italia og Gunhild døde rundt seks måneder senere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Slekt[rediger | rediger kilde]

Gunhild ble født i England en gang rundt 1019 som datter av kong Knut den mektige (død 1035), konge av Danmark og England, og hans dronning Emma av Normandie (død 1052).[4][5] Hennes besteforeldre på morssiden var hertug Rikard I av Normandie og hans andre hustru Gunnora. Hennes besteforeldre på farssiden var Svein Tjugeskjegg og hans hans hustru Sigrid Storråde (muligens identisk med den polske Świętosława).[6] Hun hadde en bror, Hardeknut, som ble konge av Danmark ved sin fars død, og siden konge av England. Hun hadde også to halvbrødre ved morens første ekteskap, Alfred Ætheling og Edvard Bekjenneren, som ble konge av England ved Hardeknuts død.

Forlovet og gift[rediger | rediger kilde]

En gang rundt 1025 ble Gunhild sendt til Tyskland, rundt 6 år gammel. Hun så aldri sine foreldre igjen. Hun var en del av en avtale som hennes far Knut hadde inngått for å trygge de danske grensene sørover mot de tyske rikene. Hun ble trolovet til Henrik III, den gang 9 år gammel, eldste sønn av kong Konrad II av Franken.[7]

Gunhild fikk i Tyskland et nytt navn, Kunigunde,[5] i angelsaksiske kilder stavet som Kunihildis eller Kunelinda. I løpet av påskefeiringen i 1028 mottok Henrik symbolene på kongeverdigheten fra sin far med samtykke fra fyrstene, og ble overdratt hertugdømmene Bayern og Schwaben. Kondrad hadde midlertidig vært involvert i planene med å gifte sin sønn til Zoë Porfyrogenita, datter av Konstantin VIII, keiser av det bysantinske rike, men disse ambisjonene feilet. Gunhild og Henrik III ble formelt forlovet ved pinse 1035 i Bamberg, og til tross for at hennes far døde det samme år, ble de gift året etter i 1036 i Nimwegen da de var ved lovlig alder. Hun tok da offisielt sitt tyske navn Kunigunde.

I henhold til krønikene til Alberic de Trois-Fontaines og William av Malmesbury, ble Gunhild anklaget for utroskap og forsvarte seg i en prøving ved tvekamp, men etter hennes forkjemper seiret miskjente hun seieren og ble en nonne.[8][9] Uansett sannheten i dette, som har legendariske overtoner, ble hun ikke nonne, men fortsatte å være gift med Henrik III.

I desember 1038 dro keiser Konrad på krigstokt til Italia mens keiserinne Gisela sammen med Henrik og Gunhild feiret jula i Regensburg. Fastlåst i en bister konflikt med den vrange erkebiskop Aribert av Milano, sendte Konrad bud om hjelp til sin sønn. Både Henrik og Gunhold kom ned til ham og deltok i hans krigføring. I Italia fødte Gunnhild parets eneste barn, datteren Beatrise (tysk: Beatrix).[10]

Død[rediger | rediger kilde]

Gravmarkering for Gunnhild i klosterruinene i Limburg.

Samtidig som Konrad ikke kom noen vei med beleiringen av Milano, fikk han i 1038 anmodning om blande seg inn i en territorial strid mellom Guaimar IV av Salerno og Pandulf IV av Capua. Han drev krigføring i Mezzogiorno til støtte for Guaimar, erobret Capua og fengslet Pandulf. Seieren gjorde det meste av Mezzogiorno lojal til det tysk-romerske rike. I løpet av tilbakereisen til Tyskland brøt det ut sykdom, antagelig malaria, blant soldatene, og mange døde. Blant ofrene var hertug Herman IV av Schwaben, og Gunhild. Hun døde ved kysten av Adriaterhavet, kun rundt seks måneder etter at hun hadde født sitt barn.[11]

Gunnhilds jordiske rester ble fraktet til Tyskland og gravlagt i Limburgs klsoterkirke. Da hennes ektemann ikke var kronet som tysk-romersk keiser, ble Gunnhild aldri kronet som tysk dronning. I 1039 døde Konrad og Henrik ble enehersker og imperator in spe. Han giftet seg i 1043 med Agnes av Poitou og fikk seks barn med henne. Samme år ble Gunhild og Henriks datter Beatrise av sin far innsatt som abbedisse i riksstiftet Gandersheim og den 24. juni 1044 også innsatt som abbedisse i riksklostret Quedlinburg. Hun døde i 1061.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage person ID p10241.htm#i102410[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p10241.htm#i102410, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Keynes, Simon (1999): «The cult of King Alfred» i: Lapidge, Michael; Godden, Malcolm; Keynes, Simon, red.: Anglo-Saxon England, Cambridge University Press, s. 297.
  5. ^ a b Skaaning, Poul (2010): Knud de Store. Drømmen om nordsøimperiet 1014-1066, København: Hovedland, s. 105. Sitat: «Hun ble uhyre populær ved kejserhoffet, hvor hun kaltes Kunigunde, men hun blev aldri kejserinde, fordi hun, der var en fin og sart kvinde, døde, før hendes ægtefælle nåede kejserværdigheden.»
  6. ^ Jasienica, Paweł (2009): Ostatnia z rodu, Pruszyński i S-ka, Warszawa, s. 113.
  7. ^ North, William (2006): «Henry III» i: Emmerson, Richard K.; Clayton-Emmerson, Sandra: Key Figures in Medieval Europe: An Encyclopedia. Routledge. s. 316.
  8. ^ Chronica Albrici Monachi Trium Fontium, 1041, Monumenta Germaniæ Historica Scriptorum XXIII, s. 787.
  9. ^ Sharpe, Rev. J., over.; Stephenson, J., revidert, William av Malmesbury (1854): The Kings before the Norman Conquest, Seeleys, London, opptrykk Llanerch, 1989, II, 188, s. 179. ISBN 9780947992323
  10. ^ Vogtherr, Thomas (2002): «Die salischen Äbtissinnen des Reichsstifts Quedlinburg» i: Von sacerdotium und regnum, Köln: Böhlau ISBN 3-412-16401-1, s. 405–420
  11. ^ Fuhrmann, H. (1995): Germany in the high middle ages c.1050–1200, overs. av T. Reuter, Cambridge University Press, s. 40.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]