Gulnebboksehakker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gulnebboksehakker
Gulnebboksehakker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Buphagus africanus
(Linnaeus, 1766)
Norsk(e) navn: gulnebboksehakker[1][2]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Oksehakkerfamilien
Slekt: Buphagus
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: åpen savanne og gressland
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gulnebboksehakker

Gulnebboksehakker (Buphagus africanus) er en art i slekten oksehakkere (Buphagus), som er eneste slekt i oksehakkerfamilien (Buphagidae). Arten består som to taksa og er fragmentert utbredt på savannene i Afrika sør for Sahara.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Gulnebboksehakkere på ryggen av et esel (Gambia)

Gulnebboksehakker blir cirka 20 cm lang og veier typisk 57–71 g.[3] Fjærdrakten varierer fra mørk brun til grålig olivengrønn på oversiden mot mer beige i buken. Nebbet er halvveis rødt og halvveis gult og øynene har rød-oransje iris og er omgitt av en tynn rød-oransje øyering av naken hud. Stjerten er middels lang og stiv, og fuglene bruker den aktivt som et slags «tredje ben» når de klatrer rundt på vertsdyrene. Ssp. langi er fysisk noe mindre enn nominatformen, samt litt mørkere og med grålig gump.[3] Kjønnene er like. Ungfugler har gult nebb og en smal gul øyering til å begynne med, men etter noen uker blir både nebbet og øyeringen brune. Voksen fjærdrakt oppstår først etter cirka ett år.[3]

Arten opptrer på åpen savanne, der det finnes passende vertsdyr. Denne arter tilbringer det meste av tiden på vertsdyrene, selv når den sover og hviler. Av og til kan den imidlertid ta tilhold i et passende tre for å hvile. Svært lite er kjent om artens bevegelsesmønster, men re-koloniseringen av Kruger nasjonalpark fra Zimbabwe antyder at regulære migreringen skjer.[3]

Dietten består i hovedsak av ektoparasitter som lever på store planteetere, primært flått (Ixodoidea), men også midd (Mesostigmata), lus (Anoplura), igler (Hirudinea) og tovinger (Diptera) og annet. Arten ernærer seg imidlertid også av blod og slim fra vertsdyrene. Fra Senegal er det kjent at arten kan stjele fersk kumelk om den forlates ubeskyttet i noen øyeblikk, og fra Gambia er det rapportert at reirunger mates med kjøtt fra krøtter som har stått bundet. Mange steder i Vest-Afrika er også nettopp krøtter og esler de primære vertsdyrene for arten. Andre steder er ofte afrikabøffel (Syncerus caffer) primærvalget, mens spissneshorn (Diceros bicornis), stumpneshorn (Ceratotherium simum), sjiraff (Giraffa camelopardalis) og eland (Taurotragus oryx) med flere er sekundærvalget.[3]

Arten hekker året rundt, avhengig av utbredelsen. Som sin nærmeste slektning er den en monogam kooperavtiv hekker som får hjelp av 1–6 andre fugler i kolonien med mating av ungene. Arten er hullruger og redet legges typisk til naturlige hulrom i trær eller gamle huler etter hakkespetter. Selve redet bygges av gress, hår og tørket møkk etter vertsdyrene, og myke røtter. Hunnen legger typisk 2–3 egg og inkubasjonstiden tar cirka 13 dager eller litt mer. Begge foreldrene og hjelperne bidrar til matingen av ungene, som blir i redet i cirka 25 dager.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][2]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  3. ^ a b c d e f Craig, A. (2020). Yellow-billed Oxpecker (Buphagus africanus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.yeboxp1.01
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Oxpeckers (Buphagidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.buphag1.01

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]