Gullregnslekta
| Gullregnslekta | |||
|---|---|---|---|
 Gullregn (Laburnum anagyroides)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Laburnum Fabr. | |||
| Populærnavn | |||
| gullregnslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | åpen skog | ||
| Utbredelse: | fjelltraktene i Sør-Europa | ||
| Inndelt i | |||
Gullregnslekta (Laburnum) er ei slekt i erteblomstfamilien som består av løvfellende trær og busker. De er svært populære hageplanter som har en spektakulær blomstring og er lette å dyrke.
Barken på stammen er grågrønn og glatt, mens unge greiner som regel er grønne. Bladene er trekoblete, langstilkete og mangler akselblad. De duftende blomstene er samlet i 10–35 cm lange, hengende klaser. Frukten er en 4–7 cm lang belg som er litt innsnevret mellom frøene.
Slekta omfatter to arter, gullregn (L. anagyroides) og alpegullregn (L. alpinum), som vokser vilt i fjelltraktene i Sør-Europa fra Frankrike til Balkan og Romania. De vokser på godt drenert jord som gjerne kan være kalkholdig.
Gullregn inneholder alkaloidet cytisin og er svært giftig, selv om dødsfall er sjeldne. Symptomer på gullregnforgiftning er intens trøtthet, oppkast, koma, frådende munn og ulikt utvidete pupiller. Til tross for at planten er giftig, er den vertsplante for larvene til flere sommerfuglarter, som gullregnminérmøll og oksehodespinner.
Begge artene er blitt plantet i hager og finnes forvillet i Norge. Men de fleste gullregnplanter som nå dyrkes i hager, er hybridgullregn (L. × watereri). Den er en hybrid mellom de to artene og kombinerer alpegullregnets lange blomsterklaser og vanlig gullregn sine fyldige blomster. Den setter svært lite frø, og det er derfor mindre sjanse for at barn skal spise frøene.
Adamsgullregn (+Laburnocytisus adami) er en podningskimæra mellom gullregn og purpurgyvel (Cytisus purpureus) som av og til dyrkes i hager.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- K. Langeland (1994). Hagens vakreste busker og trær: løvfellende. Oslo: Schibsted. s. 108–109. ISBN 82-516-1511-9.
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 330. ISBN 978-82-05-42485-2.
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 307–308. ISBN 82-10-01282-7.
- «Gullregn». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 22. januar 2020.
- ILDIS World Database of Legumes (2010). «Laburnum». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. januar 2020.
- G.S. Robinson m.fl. (2010). «HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants». Natural History Museum. Besøkt 26. oktober 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gullregnslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Gullregnslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gullregnslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Gullregnslekta hos Dyntaxa
- (en) Gullregnslekta hos ITIS
- (en) Gullregnslekta hos NCBI
- (en) Gullregnslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Gullregnslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Laburnum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Laburnum – detaljert informasjon på Wikispecies
