Gulflankeskogsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gulflankeskogsnegl
Gulflanket skogsnegl hviler i strølaget
Nomenklatur
Arion fasciatus
(Nilsson, 1823)
Populærnavn
gulflankeskogsnegl,
gulflanket skogsnegl,
gulflanket skogsnile
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenLungesnegl
FamilieSkogsnegler
SlektArion
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: ?

Gulflankeskogsnegl (Arion fasciatus) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gulflankeskogsnegl likner gråflankeskogsnegl (Arion circumscriptus) og hvitflankeskogsnegl (Arion silvaticus), men kan skilles fra disse på at det er oftest noen gule farger på sidene nedenfor det mørke båndet. For å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kan det kreves undresøkelse av de indre organene (genitaliene).

Gulflankeskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gulflankeskogsnegl lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over.

Gulflankeskogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten.

Gulflankeskogsnegl er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]