Gul tigerspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gul tigerspinner
Gul tigerspinner
Gul tigerspinner
Vitenskapelig(e)
navn
:
Spilosoma lutea
(Hufnagel, 1766)
Norsk(e) navn: Gul tigerspinner
Hører til: Arctiinae,
bjørnespinnere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: fra Spania østover til Japan.
I det aller sydligste Norge.

Gul tigerspinner (Spilosoma lutea (Hufnagel, 1766)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gul tigerspinner har gule eller gulhvite vinger, med flere små, svarte flekker på framvingen. Flekkene er langs framkanten og som et tverrbånd på skrå bakover framvingen. Bakvingen har ofte noen få flekker. Vingespennet er mellom 32 og  41 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Bakkroppen er forholdsvis tykk, lett hårkledd og er gul-oransje med svarte flekker på hvert ledd, på siden og på oversiden.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller oransje med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ganske sterk behåret med lyse brunlige hår, kortere på siden og noe lengre hår på ryggsiden. Den er litt gråbrun, men vanligvis mest gyllenbrun og har noen lysere flekker på hvert ledd bakover kroppen. Utvokst blir den ca. 4-4,5 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gul tigerspinner finnes helst på åpne marker uten for mange busker og trær. Den synes å foretrekke varme biotoper og finnes ofte i kulturlandskapet. Flygetiden er i juni og juli. Den er nattaktiv.

Ved fare eller dersom tigerspinneren føler seg truet, åpner den vingene og viser den gule og svarte bakkroppen, noe som virker som en advarsel for byttedyr. Fargesignalet redder ofte tigerspinneren fra å bli spist.

Hunnen legger opptil 300 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper.

Larvene lever på ulike planter og urter, av å gnage blad. Eldre larver er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Larven er utvokst om høsten i september, og begynner da ofte å vandre for å finne et sted å forpuppe seg.

Gul tigerspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er lysgrå og ganske tett spunnet og består også vanligvis av noe av larvens hårbekledning. Den overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren, forsommeren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Mellom-europa fra Storbritannia, Spania østover gjennom det sydlige Sibir, til Kina og Japan. Nordgrensen er i sydlige Sverige og Finland. I det sørlige Norge langs kysten bare lengst sør på Sørlandet, samt lengst sør i Østfold.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det vitenskapelige navnet Spilosoma betyr med flekket kropp, Navnet lutea er latin for fargen gul. På svensk heter den gul tigerspinnare, på engelsk Buff ermine.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]