Guillaume Philibert Duhesme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Guillaume Philibert Duhesme

Guillaume Philibert Duhesme (født 7. juli 1766 i Bourgeuf i Burgund i Frankrike, død 20. juni 1815 i Genappe under slaget ved Waterloo) var en fransk offiser, fra 1814 greve. Han kjempet i en rekke av Napoléon Bonapartes felttog, og falt under slaget ved Waterloo.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Duhesme studerte jus. Men han gikk i krigstjeneste ved revolusjonskrigenes utbrudd, og utviste ved flere anledninger en ukuelig tapperhet og evne til å oppildne sine soldater.

I 1792 ble han oberst for et frikorps under Charles-François Dumouriez, og bygde det opp for egne midler.

Som kommandant i Roermond holdt han stillingen ved Herstal, en viktig innfallsport til Nederland, og brant broen over Leau etter nederlaget ved Neerwinden den 18, mars 1793. Han krysset deretter elven Schelde, og under slaget ved Villeneuve fikk han samlet det flyktende infanteri (6. juli), en bragd som han ble forfremmet til brigadegeneral for.

Han bidrog også vesentlig til seieren i slaget ved Fleurus den 26. juli 1794, beleiret Maastricht under general Jean-Baptiste Kléber, og ble forfremmet til divisjonsgeneral.

Han kjempet i Vendée i 1795, og senere ved Rhinen, der han førte sine styrker over elven den 20. april 1797 nedenfor Kehl.

Italia[rediger | rediger kilde]

I 1798 fikk han en kommando i Italia under Championnet, deltok i beleiringen av Napoli og tok kontrollen over Calabria og Apulia.

I 1800 anførte Duhesme et av den Napoléonske reservehærs korps under Marengo-felttoget. Til å begynne med omfattet korpset Louis Boudets og Louis Henri Loisons divisjoner. Etter et strålende felttog som omfattet erobringen av Milano og andre byer, ble korpset utvidet til å omfatte Loisons, Lorges og Lapoypes divisjoner. Mens Napoleon kjempet mot Michael von Melas' østerrikske hær ved Marengo, forsvarte Duhesmes korps Posletten.

Spania[rediger | rediger kilde]

Han utmerket seg under erobringen av Barcelona. Etter at han lurte den spanske guvernør til å la en konvoi av syke franskmenn passere, sprang hans fullt armerte grenaderer opp fra bårene og erobret borgen der. Senere forsvarte han byen med fremgang mot spanjolenes blokade. I 1810, etter at marskalk Augereau beskyldte ham for å ha tillatt plyndring og andre overtredelser, falt han i unåde hos Napoléon I, og ble tilbakekalt.

I år 1814 kom han atter i nåde og kjempet med distinksjon under felttoget i Frankrike, hyllet samme år Ludvig XVIII som konge.

DE hundre dagene[rediger | rediger kilde]

Han gikk under de hundre dagene atter i Napoléons tjeneste. Napoleon utnevnte ham til Pair de France, og utnevnte ham til kommandant for den unge garde. Duhesme deltok i slaget ved Ligny den 16. juni 1815, og ved slaget ved Waterloo to dager etter, der han ble såret og kort etter hugd ned av braunschweigske husarer.

Duhesme har forfattet et arbeide om det lette infanteri.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
  • Braive, Gaston Duhesme. Né à Mercurey, blessé à mort à Waterloo, mort à Genappe, enterré à Ways. Biographie, Genappe, Cercle d'histoire et d'archéologie du pays de Genappe, 2001, (Cahier, 12)
  • Mémoires du général Duhesme, 1793-1794, Genappe, Cercle d'histoire, 2001 (Cahiers, 10).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]