Guido Schmidt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Guido Schmidt
Guido Schmidt.jpg
Født1901[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bludenz, Østerrike
Død5. des. 1957[1][4][5]Rediger på Wikidata
Wien, Østerrike
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete Østerrikes utenriksminister (19381938)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Søsken Josef Schmidt (Politiker, 1889)Rediger på Wikidata
Barn Guido Schmidt-ChiariRediger på Wikidata
Parti Fatherland Front, Christlichsoziale ParteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, ØsterrikeRediger på Wikidata

Guido Schmidt (født 15. januar 1901 i Bludenz i Vorarlberg i Østerrike-Ungarn, død 5. desember 1957 i Wien) var en østerriksk diplomat og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter abitur ved Stella Matutina i Feldkirch (der ble han kjent med sen senere forbundskansler Kurt Schuschnigg) begynte å studere juss og statsvitenskap ved Universitetet i Wien. Videre studiesteder var universitetene i Berlin og Bologna. I 1924 tok han den juridiske doktorgrad i Wien.

Offentlig tjeneste[rediger | rediger kilde]

I 1925 inntrådte han i det østerrikske diplomati, og i 1927 ble han av forbundskansler Ignaz Seipel hentet inn til forbundspresident Wilhelm Miklas' kanselli. Ett år etter ble han utnevnt til kabinettsvisedirektør. Den 14. september 1931 giftet han seg med Maria Chiari; de fikk tre barn, blant dem Guido Schmidt-Chiari.

Schmidt var medlem av Christlichsoziale Partei, og ble i 1933 medlem av Vaterländische Front (Fedrelandsfronten) under forbundskansler Engelbert Dollfuss.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter at Juliabkommen kom i stand 11. juni 1936, og som Schmidt hadde vært sentral for å utarbeide, ble han under Kurt Schuschnigg gjort til statssekretær i utenriksdepartementet. Ved siden av Edmund Glaise von Horstenau var Schmidt en av to av nasjonalsosialistenes kontaktmenn i den østerrikske regjering.[trenger referanse]

Den 12. februar 1938 ble han i sammenheng med Berchtesgaden-overenskomsten, da Adolf Hitler påtvang Kurt Schuschnigg en rekke konsesjoner, gjort til forbundsminister for utenrikssaker. Men kort tid etter, ved Anschluss, ble han avsatt av Arthur Seyß-Inquart den 11. mars 1938. Hermann Göring utnevnte snart sin personlige venn Schmidt den 1. juli 1938 til direktør for Hermann-Göring-Werke i Linz.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Åtte måneder etter den annen verdenskrigs avslutning i Europa, i desember 1945, ble Schmidt arrestert og anklaget for høyforræderi. Den 12. juni 1947 endte rettssaken for Volksgericht i Wien med frifinnelse. Men ettersom rettens kjennelse ikke hadde gått fullt så langt som helt å avkrefte mistankene om høyforræderi, ble han ikke tilkjent noen erstatning.[trenger referanse]

I 1950 offentliggjorde British Element i Baden-Baden dokumenter som styrket mistanken om at Schmidt i begynnelsen av 1938 hadde arbeidet for å få avsatt sjefen for den østerrikske generalstab, Alfred Jansa, noe som sannsynligvis ville ha forhindret et østerriksk militært forsvar mot Anschluss. Men dette førte ikke til noen gjenopptagelse av saken mot ham.[6]

I midten av 1950-årene ble han generaldirektør for de østerriksk-amerikanske gummiverkene Semperit AG.

Den 5. desember 1957 døde Schmidt i Wien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 43130723, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ 20th Century Press Archives, PM20 folder ID pe/015660, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000704, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schmidt-guido[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Feldmarschalleutnant Jansa: Aus meinem Leben, Kapitel: Leiter d. Sektion III im BM f.Landesverteidigung und Chef d. Generalstabes für die bewaffnete Macht 1.VI.1935 – 16.II.1938 (online Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine., diemorgengab.at)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]