Gudmund på Glæsivollene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gudmund på Glæsivollene (Godmund, norrønt: Guðmundr), var en mytisk norsk konge i det opprinnelig omtalte Jotunheim i Finnmark. og hersket over området Glæsivollene. (Glæsisvellir) som var kjent som et fristed for krigere.[1]

Gudmund omtales i flere fornaldersagaer:

Han figurerer også i Saxo Grammaticus' bok Gesta Danorum (Bok VIII) og i Sagaen om Samson den fagre, en islandsk saga fra sen middelalder i sjangeren høvisk litteratur eller ridderromaner.[2]

Gudmund bar samme navn som sin far, men sønnen fikk tilnavnet Úlfhéðinn («ulvepels») som er synonymt med berserk for å skille mellom far og sønn.[1] I noen kilder sies Gudmund Úlfhéðinn å ha sønnen Heidrek Ulveham (Heiðrekr Úlfhamr).[3] I Hervors saga heter Gudmunds sønn Höfund som ble gift med sagaens Hervor. Deres sønner var Angantyr og Heidrek. Denne Heidrek var farfar til Heidrek Ulveham. Saxo Grammaticus omtaler i Gesta Danorum (Bok VIII) Gudmund Ulfheðinn som Guthmundus og omtaler ham som en kjempe og bror til Geirrød (Geruthus).[4] Ifølge Saxo bodde Gudmund i Bjarmeland.

Han har noen steder fått tilnavnet faxe, det vil si «han med man», «hesten». Det er foreslått[3] at dette trekker en forbindelse mellom Gudmund og Oskoreia (Åsgårdsreia) som etter folketrua opptrer midtvinters, mellom jul og nyttår. Otto Höfler, som bygde videre på etnologen Nils Lids forskning, har funnet at navnet fax og faxe refererer til grastyper eller aks som ferilitetssymboler i juleneket[5]

Ingemar Nordgren betraktet Gudmund den eldre (faren) som en slags «kult-gud», og sønnen ble en slags «fertilitets-gud» i en tidlig form som etter hvert ble identifisert med Odin. Glæsivollene, Gudmunds hjemsted, ble betraktet som motsvarende Valhall.[6]

Den islandske litteraturforskeren Einar Ólafur Sveinsson mente at myten rundt Gudmund var av irsk opprinnelse, mens Geirrød var skandinavisk.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Otto Höfler, Kultische Geheimbünde der Germanen, volume 1, Frankfurt a. M.: Diesterweg, OCLC 459349888, p. 172.
  2. ^ A History of Icelandic Literature, ed. Daisy Neijmann, Lincoln, Nebraska: University of Nebraska, 2006, ISBN 978-0-8032-3346-1, Sverrir Tómasson, "The Middle Ages: Old Icelandic Prose", p. 140.
  3. ^ a b Ingemar Nordgren, The Well Spring of the Goths: About the Gothic Peoples in the Nordic Countries and on the Continent, New York: iUniverse, 2004, ISBN 0-595-33648-5 (revised translation of Goterkällan: Goterna - Religion, Organisation, Struktur: om den Gotiska Etniciteten, dissertation Odense University, 1998), p. 69.
  4. ^ Saxo Grammaticus, Gesta Danorum, København 1925, bd 1, s 439.
  5. ^ Höfler, p. 174.
  6. ^ Nordgren, pp. 69-70.
  7. ^ "Celtic Elements in Icelandic Tradition, til Séamus Ó Duilearga á sextugsafmœli hans", Béaloides 25 (1957) 3-24, cited in Ásdís R. Magnúsdóttir, Quatre sagas légendaires d'Islande, Grenoble: ELLUG, 2002, ISBN 2-84310-043-7, p. 12 (fransk).